Høyesterett har i en ny dom (som du finner her) kommet med noen avklaringer om når det såkalte «kan-fradraget» i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd kan brukes. Bestemmelsen sier at det «kan tas hensyn til forsikringsytelser» som en skadelidt får på grunn av skaden når man beregner erstatning. De fleste forsikringsselskapene velger å ikke bruke dette fradraget, men staten og andre skadevoldere bruker det når de utmåler erstatning til skadelidte.
Saken Høyesterett nå har avgjort gjaldt de etterlattes krav om erstatning etter en pasientskade, hvor en kvinne døde av forsinket diagnostisering av føflekkreft. Ektefellen til kvinnen fikk en forsikringsutbetaling på 15G på grunn av dødsfallet, og barna fikk utbetalinger på 2G hver. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om det skulle gjøres fradrag i erstatningen fra Pasientskadenemnda på grunn av disse forsikringsutbetalingene.
Høyesterett legger stor vekt på uttalelser i forarbeidene om at «mer alminnelige livsforsikringsytelser» ikke skal føre til noe fradrag. Høyesterett baserer seg så på opplysninger retten har fått om omfanget av gruppelivsforsikringer. På denne bakgrunn kommer Høyesterett så til at livsforsikringsutbetalinger på 15G til voksne etterlatte og 5G til etterlatte barn ikke skal føre til noe fradrag i forsørgertapserstatning.
Høyesterett sier også at fradrag først kan vurderes dersom utbetalingene er «vesentlig» høyere enn 15G/5G. Disse beløpene er altså ikke noen grense for når kan-fradraget kan brukes, og Høyesterett sier heller ikke noe mer konkret om hvor høy en erstatning må være før man kan gjøre fradrag.
Vi vet at forsørgertapssaker kan være vanskelige og krevende å behandle for forsikringsselskapene og andre skadevoldere. Kogstad Lunde & Co har god kompetanse på forsørgertap, og vi behandler og prosederer jevnlig slike saker på vegne av våre klienter. Ikke nøl med å ta kontakt med oss på tlf 23 35 88 10 eller advokat@klco.no hvis du trenger bistand eller råd i en forsørgertapssak.»
Per Kristian Lundkvist – 16.02.2023