Faktum og problemstilling:
En dansk sjåfør, bosatt i Danmark, ansatt hos en dansk arbeidsgiver kjørte en danskregistrert kranbil som var forsikret i et dansk forsikringsselskap. Kranbilen veltet da den kjørte av veien under et kortvarig oppdrag i Norge, og sjåføren ble påført personskade. Stevning ble tatt ut for norske domstoler, og spørsmålet i saken var om norsk eller dansk rett gjaldt for saken. Årsaken til at dette spørsmålet har betydning, er at den danske færdselsloven ikke dekker sjåførens personskade i eneulykkestilfellene. Den norske bilansvarsloven gir imidlertid erstatning til sjåføren i slike tilfeller
Både tingretten og lagmannsrettens flertall hadde konkludert med at forsikringslovvalgslovens § 6 medførte at norsk rett skulle gjelde. Underrettenes begrunnelse var at bilansvarsforsikring som dekker sjåføren er obligatorisk i Norge.
Høyesteretts vurdering og konklusjon:
Høyesterett starter med å redegjøre for reglene i den norske bilansvarsloven, og påpeker at loven både inneholder regler om vilkårene for erstatningsansvar og regler om forsikringsplikt. At det som reguleres er forsikringsselskapets ansvar direkte overfor skadelidte, gjør at loven både skiller seg fra bilansvarsordningen i andre land, men også fra systemet i Norge på andre områder. Den vanlige ordningen er at det i utgangspunktet er skadevolderen som er erstatningsansvarlig, samtidig som skadelidte er gitt rett til å kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet der skadevolderen har tegnet ansvarsforsikring.
Deretter vurderer Høyesterett forsikringslovvalgslovens § 6. Høyesterett er her uenig med tingretten og lagmannsrettens flertall og konkluderer med at bilansvarslovens kombinerte regler om erstatningsansvar og forsikringsplikt ikke medfører at skadelidtes krav konverteres fra å være et erstatningskrav til å bli et forsikringskrav. Forsikringslovvalgsloven kommer derfor ikke til anvendelse i slike saker. Det bemerkes også at en slik løsning ville ha innebåret en norsk ordning i strid med det som ellers gjelder innenfor EØS-området. Det ville ha vært vanskelig å forene med de grunnleggende hensynene som ligger bak harmoniseringen av reglene om motorvognansvar.
I den konkrete vurderingen av lovvalget i saken viser Høyesterett til at både et lovvalg basert på «Irma-Mignon-formelen» og Roma II-forordningens artikkel 4 nr. 2 vil lede til at dansk rett skal anvendes i saken. Høyesterett avviser at artikkel 4 nr 3 gir et annet resultat.
Partene var enige om at anvendelsen av dansk rett ville medføre at det danske forsikringsselskapet skulle frifinnes. Høyesterett avsa dermed frifinnende dom.
Dommen avklarer anvendelsesområdet for forsikringslovvalgslovens § 6 og vil dermed ha stor betydning for alle saker der det foreligger ansvarsforsikring.
Vår kollega, advokat (H) Terje Marthinsen, prosederte saken i Høyesterett på vegne av partshjelperne Trafikkforsikringsforeningen (TFF) og Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF). I ulike saker har han nå prosedert prinsipielle lovvalgsspørsmål i både tingrett, lagmannsrett, Høyesterett og EFTA-domstolen.
Du kan lese hele dommen her.
Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co bistår norske og internasjonale forsikringsgivere og bistår blant annet i spørsmål som oppstår i grensekryssende saker.
24.06.2024
Tone Lenvik
Advokat