Ny kapitaliseringsrente for personskadeerstatning er nå vedtatt og trer i kraft 1. oktober i år. Renta er satt ned til 2,5 prosent for den alminnelige skadelidte og 1,5 prosent for skadelidt under vergemål. Hjemmel for renteforskriften er Skadeserstatningslovens § 3-9, annet ledd.
I dette blogginnlegget kan du lese mer om funksjonen kapitaliseringsrenta har og hvordan denne nå er blitt beregnet. Viktige presiseringer tilknyttet vergemålsrenta belyses og forarbeidenes kommentarer til unntaket for «særlige grunner» gjengis. Til sist reises spørsmål om innvirkningen på skatteulempen.
Kapitaliseringsrentas funksjon
Hovedregelen er at det skal ytes engangserstatning for fremtidstap, jf. Skadeserstatningsloven § 3-9, første ledd. Dersom særlige grunner foreligger, kan erstatningen også fastsettes til terminbeløp. Ved utbetaling av fremtidstap som engangsbeløp betaler forsikringsselskapene erstatning som enda ikke er forfalt, og det må tas hensyn til faktorer som påvirker pengeverdien i fremtiden.
På den ene siden skal det tas hensyn til at penger som hovedregel gir avkastning. Skadelidte har en tapsbegrensningsplikt og må foreta økonomisk fornuftige valg ved plasseringen av engangsbeløpet. Det er da nødvendig å neddiskontere årlige fremtidige tap til en nåverdi ved utbetaling av engangserstatning. I motsatt fall ville skadelidte fått mer enn full erstatning.
På den andre siden skal det tas hensyn til inflasjon, altså fall i pengeverdien. Historisk sett har det vært slik at man får kjøpt mer for 100 kroner i dag enn 100 kroner om ett år.
Disse faktorene ligger til grunn for kapitaliseringsrenta. Erstatningen skal først neddiskonteres av hensyn til avkastningsaspektet, og deretter oppjusteres i tråd med antatt inflasjon.
Fastsettelse av renta
Kapitaliseringsrenta har frem til nå vært fastsatt og justert av domstolen, sist gang ved Rt. 2014 s. 1203, fra 5 til 4 prosent.
I dommens premiss 99 kom Høyesterett med en klar oppfordring om å fastsette renta i forskrifts form. Det ble vist til at renteberegningen krever mer økonomisk enn juridisk innsikt, og at det både vil komplisere og fordyre erstatningsoppgjørene om justeringer skal foretas av domstolen.
I 2021 ble det foretatt endringer i Skadeerstatningsloven § 3-9. Et nytt annet ledd åpnet for å regulere kapitaliseringsrenta i forskrift.
Det fremgår av forarbeidene (FOR-2022-08-26-1482, punkt 3) at departementet tok utgangspunkt i neddiskontering på 4 til 5 prosent med fratrekk for inflasjon på 2 prosent. Dette i tråd med Norges Banks inflasjonsmål. Etter denne beregningen ble renta foreslått satt til 2,5 prosent.
Vergemålsrenta
For skadelidt under vergemål kan kapitaliseringsrenta settes til 1,5 %. Bakgrunnen er at skadelidte under vergemål ikke har tilsvarende muligheter for avkastning, ettersom vergemålsreglene begrenser plasseringsalternativene.
Det er viktig å merke seg at forarbeidene (Prop. 73 L (2020-2021) punkt 5.4) legger opp til en skjønnsmessig adgang til å benytte denne renta. Vurderingstemaet vil være om det er den alminnelige eller den særskilte kapitaliseringsrenta som vil gi mest mulig riktig erstatning. Beløpet kan også deles opp slik at en del kapitaliseres etter den alminnelige renta og en annen del etter den særskilte.
Slike differensieringer vil blant annet være nødvendige hvis vergemålet kun er for en begrenset periode (typisk der skadelidte er mindreårig), eller hvis beløpet delvis investeres i bolig og delvis settes inn på vergemålskonto. Kun den delen som går inn på vergemålskonto får nyte godt av vergemålsrenta.
Er ny rente «hugget i sten»?
Bestemmelsen i skadeerstatningsloven åpner opp for at retten kan anvende en annen rente enn det som er gitt i loven, hvis «særlig grunner tilsier det».
Det følger av forarbeidene (Prop. 73 L (2020-2021) punkt 4.4) at dette skal anses som en «snever sikkerhetsventil for helt spesielle tilfeller». Departementet legger ellers til grunn at:
«unntaksbestemmelsen først og fremst vil kunne tenkes å være aktuell i tilfeller der dette er til gunst for den skadelidte, selv om det ikke kan utelukkes at den etter omstendighetene også vil kunne benyttes i et tilfelle der dette ikke er til den skadelidtes fordel».
Renten kan dermed vurderes konkret, både der den vurderes å være for høy og for lav. I forarbeidene nevnes det eksempelvis at renta kan bli for høy når fremtidserstatningen utmåles for en kort tidsperiode og dermed i realiteten ikke gir nevneverdig avkastning.
Det kan også tenkes eksempler på at renta blir for lav, slik at den skadelidte i realiteten får mer enn full erstatning. Ved konkrete holdepunkter for gunstige investeringsplaner for engangserstatningen (for eksempel boliginvestering i sentrale strøk), kan det tenkes å foreligge særlige grunner for å oppjustere renta.
Skatteulempen
En følge av at personskadeerstatningen utbetales som et engangsbeløp, er at den skadelidte kan påføres en skatteulempe. Når et høyt engangsbeløp utbetales, kan skadelidte ilegges formuesskatt og/eller inntektsskatt av avkastningen. Skatteulempen må dermed kompenseres, for at den skadelidte skal få full erstatning.
Skatteulempen har vært tilnærmet standardisert på 20 prosent siden Høyesterett fastsatte den i Rt. 2014 s. 1203. Høyesterett slo fast at skatteulempen måtte settes ned når kapitaliseringsrenta ble satt ned (avsnitt 134). Bakgrunnen for dette er at avkastningen av erstatningen skattlegges. Når kapitaliseringsrenta settes ned fordi det forventes mindre avkastning, blir det dermed mindre å skatte av.
Den nye forskriften om kapitaliseringsrenta tar ikke stilling til skatteulempen. Det fremgår av forarbeidene (Prop.73 L (2020-2021) punkt 6) at departementet bevisst ikke har fremmet et forslag om endring av satsen i denne omgang, blant annet fordi det ikke har vært rettet tilsvarende kritikk mot dette. Departementet avslutter med at det vil være naturlig å se nærmere på dette, men at domstolen inntil videre kan fortsette å fastsette dette konkret i den enkelte sak.
Skatteulempen kan vurderes konkret i Compensatio. Det vil da være naturlig å ta hensyn til den nedjusterte kapitaliseringsrenta, så vel som konkrete forhold i saken. For eksempel vil en eldre skadelidt med kort tapsperiode ha en begrenset skatteulempe. Det er også sikker rett at konkrete holdepunkter for formuesdisponeringen må tillegges vekt ved fastsettelsen av skatteulempen, jf. Rt. 1993 s. 1524 (Ølberg) s. 1535. Dersom en skadelidt eksempelvis skal bruke erstatningen til boligformål vil dette innebære en reduksjon av skatteulempen. Om dette ikke tas hensyn til får skadelidte overkompensasjon.
I den grad man søker et mer objektivt utgangspunkt for nedjusteringen av skatteulempen, kan det ses hen til nedjusteringen foretatt i Rt. 2014 s. 1203. Her nedjusterte Høyesterett skatteulempen med tilsvarende prosent som kapitaliseringsrenta, begge ble nedjustert med 20 prosent.
Overført til nåværende situasjon der kapitaliseringsrenta er satt nedjustert med 37,5 prosent, gir dette en skatteulempe på 12,5 prosent.
Oppsummering
Ny kapitaliseringsrente følger nå av forskrift og denne trer i kraft 01.10.2022. Rentesatsen er lavere enn tidligere og stiller dermed mindre krav til avkastning for å oppnå full erstatning. Vergemålsrenta skal anvendes mer skjønnsmessig.
Det følger av Skadeserstatningslovens § 3-9, annet ledd, at den alminnelige renta kan fravikes hvis særlige grunner tilsier det, både til gunst og ugunst for skadelidte.
Det er ikke tatt formelt stilling til skatteulempen, men det følger av rettspraksis at denne må nedjusteres når kapitaliseringsrenten nedjusteres. I forarbeidene gis det anvisning på en konkret vurdering.
Både uklarhetene omkring skatteulempen og sikkerhetsventilen i lovbestemmelsen, nemlig å avvike fra renta ved særlige grunner, tyder på at vi ikke har sett den siste kapitaliseringsrentedommen enda.
Har du spørsmål knyttet til kapitaliseringsrenta eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg! Kontakt oss på tlf 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.
Advokat Kristine Bjerke – 15.09.2022