Stortinget vedtok 15. mail 2019 ny arvelov som skal erstatte arveloven av 1972 og reglene om dødsboskifte i skifteloven av 1930. Loven trer i kraft 1. januar 2021.
Justisminister Monica Mæland (H) har i en pressemelding kommentert at; Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå.
En av de viktigste endringene i den nye loven er økningen av barnas pliktdelsarv. Etter dagens arvelov er pliktdelsarven 1 million til hvert barn. I den nye arveloven heves denne til 15G, men aldri mer enn barnets andel av 2/3 deler av det far eller mor etterlater seg. Endringen vil medføre at pliktdelsarven øker i takt med grunnbeløpet som justeres 1. mai hvert år.
Den nye arveloven har også forenklet testamentsreglene. Testamentet skal fortsatt være skriftlig og underskrevet av testator. Tidligere måtte imidlertid to testamentsvitner være tilstede og underskrive testamentet samtidig for at det skulle være gyldig. Dette kunne være vanskelig å få til. I den nye loven har man droppet dette kravet og det er ikke lenger nødvendig at vitnene er tilstede samtidig.
Etter dagens arvelov er det ikke lov å gi bort fast eiendom dersom man sitter i uskifte. I den nye loven vil begrensningen være at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. I praksis vil det nok fortsatt, for de aller fleste, være slik at man ikke kan gi bort fast eiendom da verdien lett vil kunne være for stor i forhold til den totale formuen. Det er antatt at verdier på 10-20% av formuen vil være i faresonen for å bli omstøtt.
Den nye arveloven vil også gi arvelater økt frihet til å bestemme hvem som skal overta bestemte eiendeler. Arvelater vil i testament kunne bestemme at arvingen skal arve en bestemt eiendel selv om verdien overstiger arvingens del av arven, mot at arvingen betaler tilbake til boet den overstigende verdien.
Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner - begrenset til tre måneder tilbake i tid. Men innstillingen sier at det i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.
Samboeres arverett blir ikke endret i den nye arveloven. Det blir derfor like viktig som før at samboere skriver samboerkontrakter og testament. Jeg viser i denne forbindelse til tidligere innlegg her kalt «Unngå «samboerfella»». Samboere uten felles barn vil fortsatt ikke arve hverandre, men samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, vil ha arverett etter hverandre.
Når det nye arveloven trer i kraft vil arveoppgjør som allerede pågår sluttføres etter dagens regler. Det vil gjelde overgangsregler for testamenter basert på den gamle loven i de tilfeller der testator dør innen ett år etter at den nye loven trer i kraft. Dør testator etter dette vil den nye loven gjelde og testamentet må tolkes i lys av den nye loven.
Om du ønsker hjelp til å lage testamente eller har andre spørsmål om arv, kan du kontakte advokat Stig Norby i Kogstad Lunde & co på tlf 23 35 88 26 eller e-post sn@klco.no
Stig Norby, advokat
15.07.2020