Borgarting lagmannsrett avsa den 23.mai 2022 dom i sak som gjaldt krav på forsikringsutbetaling etter brann i båt og spørsmålet om denne var forsettlig fremkalt, jf. FAL § 4-9. Advokat Tor Morten Austerheim og advokat Claus Krag Brynildsen representerte forsikringsselskapet både i tingretten og lagmannsretten. Under politiets etterforskning og behandling av saken i Danmark bistod advokat Jesper Ravn i ARK Advokatpartnerselskab det norske forsikringsselskapet.

Sakens faktiske bakgrunn

B, som eide et firma med en rekke kommersielle båter, kjøpte privat den aktuelle båten brukt i Tyskland for 850 000 EUR i 2011. Det meste av kjøpesummen ble finansiert gjennom lån. Båten hadde på skadetidspunktet ligget ute for salg i trekvart år til 5,4 millioner danske kroner.

Båten ble landsatt i Årøsund Havn i begynnelsen av september 2013. Den 11. september 2013, mens båten stod på land, brøt det ut brann i byssen.

Brannen ble oppdaget av C, en ansatt hos B, som drev vedlikehold og hadde overnattet i båten. Til politiet opplyste C at han hadde lagt to pakker frityrfett i en treliterskjele på komfyren i byssen da han ønsket å lage vårruller til middag. Han begynte med matlagingen ca. 18.30 den aktuelle dagen og gikk deretter ut for å ta en dusj i havnens sanitæranlegg. Han var ifølge egen forklaring borte i 8-10 minutter. Da han returnerte til båten så han at det veltet røyk ut fra båten. C forklarte videre at han tidligere på dagen hadde renset malerpensler med aceton, hvis dunk sto plassert ved kokeplaten.

Politiet gjennomførte omfattende undersøkelser i forbindelse med brannen, inkludert flere forsøk ved DBI (Dansk Brand og Sikringsteknisk Institut). Disse viste at selv om kokeplaten stod på maksimal effekt, ville ikke frityrfettet nå en temperatur hvor det ville antenne. Det var ut fra de branntekniske undersøkelsene ikke mulig å fastslå hvordan brannen hadde oppstått, men den kunne ikke ha oppstått på den måten C hadde forklart.

Under politiets omfattende etterforskning i saken ble det avdekket at B også tidligere hadde vært utsatt for et stort antall branner, både privat og i næringssammenheng.

B ble i Danmark siktet for forsettlig ildspåsettelse og forsikringsbedrageri, men politiet henla saken i 2015. Forsikringsselskapet påklaget henleggelsen til statsadvokaten, som opprettholdt henleggelsen.

Etter henleggelsen fastholdt B kravet mot forsikringsselskapet, som avslo under henvisning til forsettlig fremkalt forsikringstilfelle. B overførte sitt krav til to danske selskaper (et ApS og et revisjonsfirma) etter avtale med panthaver. Kort tid før hovedforhandlingen i Norge opprettet de to firmaene et nytt selskap, A Aps, som var saksøker i saken.

Tingrettens dom - TAHER-2018-51138

Ved dom av 13. desember 2019 frikjente Asker og Bærum tingrett forsikringsselskapet.

Innledningsvis uttalte retten at forsikringsselskapet har bevisbyrden for forsett og at beviskravet er strengt, men at det ikke må «stilles så strenge krav at det i praksis nærmest utelukker bruk av bestemmelsene», jf. Rt-1996-1635.

Retten konkluderte – under henvisning til de danske brannforsøkene - at det måtte utelukkes at brannen kunne ha vært forårsaket ved selvantennelse, og uttalte i den forbindelse at mulige feilmarginer i forsøkene ikke kunne vektlegges.

Deretter vurderte retten de påfallende omstendighetene ved Cs forklaring om hvordan brannen oppstod og fant disse upålitelige. Videre vektla retten båtens høye verdi og at den hadde vært vanskelig å selge samt Bs skadehistorikk, som blant annet viste at han i perioden 1996-2000 hadde 26 skader til en samlet verdi av 8,5 millioner danske kroner og at han i perioden 2000-2014 meldte om flere brannskader under påfallende omstendigheter. Endelig så retten hen til Bs økonomiske stilling med betydelig gjeldsbelastning privat og i næring.

På dette grunnlaget kom retten til at brannen var forsettlig fremkalt. Forsikringsselskapet ble frifunnet og tilkjent sakskostnader med kr 850 000.

Lagmannsrettens dom – LB-2020-25514

I forbindelse med ankeforhandlingen innhentet ankende part flere sakkyndigrapporter, hvor det på grunnlag av egne brannforsøk ble konkludert med at var mulig å få en kjele med frityrolje til å selvantenne ved en watteffekt på kokeplaten på omkring 1700.

Det nye beviset ble ikke tillagt vekt av lagmannsretten, som viste til at den aktuelle kokeplaten som sto i båten, og som dansk politi benyttet i sine forsøk, etter kort tid senket watteffekten til 850 grunnet den innebygde overopphetingsbeskyttelsen. Undersøkelser av kokeplaten viste at brannen ikke hadde påvirket dens normale funksjons under bruk. I likhet med tingretten viste også lagmannsretten til Bs påfallende skadehistorikk med påfallende faktum særlig omkring flere av brannene samt hans økonomiske stilling og det faktum at båten hadde ligget for salg en lengre periode uten kjøpstilbud. Retten oppsummerte slik:

«Lagmannsretten er etter en samlet helhetsvurdering kommet til at det foreligger meget klar sannsynlighetsovervekt for at [C] satte [fartøy] i brann etter avtale med [B]. Det foreligger kun en teoretisk mulighet for et annet hendelsesforløp. Denne teoretiske muligheten ser lagmannsretten bort fra. Idet forsikringstilfellet er fremkalt forsettlig er forsikringsselskapet uten ansvar, jf. forsikringsavtaleloven § 4-9. Tingretten har med rette frifunnet [selskapet]. Anken må derfor forkastes».

Forsikringsselskapet ble tilkjent sakskostnader for lagmannsretten.

Kogstad Lunde & Co representerer norske og internasjonale forsikringsselskaper i alle typer saker innenfor erstatnings- og forsikringsrett. Har du spørsmål knyttet til dommen og sviksaker spesielt, eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, ta gjerne kontakt!