Høyesterett har den 19. april 2021 (HR-2021-822-A) avsagt en prinsipielt viktig dom om rekkevidden av trafikkansvaret, og anvendelsen av unntaksbestemmelsen bilansvarsloven (bal.) § 2 første ledd bokstav b. Dommen er avsagt under dissens 4-1.
Høyesteretts flertall kom til at unntaksregelen må forstås slik at den ikke omfatter ordinær parkering av biler som er i regelmessig bruk.
Saken gjaldt regress mellom forsikringsselskaper etter skade på to boliger som følge av brann oppstått i en personbil. Bilen var regelmessig i bruk og ble parkert i en carport på ordinær måte, der den begynte å brenne som følge av svikt i det elektriske anlegget.
Spørsmålet som Høyesterett tok stilling til var om skadene på boligene er unntatt fra det objektive bilansvaret, jf. bal. § 2 første ledd bokstav b, som gjelder skade «gjord medan vogna er forsvarleg fråsegsett utanfor gate, veg eller annan stad der ålmenta kan ferdast».
Høyesterett presiserer innledningsvis at det i denne saken ikke er tvil om bilen ble behandlet forsvarlig. Problemstillingen er om de øvrige kriterier i bestemmelsen kommer til anvendelse.
Flertallets syn er at lovens kriterier «fråsegsatt» og «utanfor gate, veg eller annan stad der ålmenta kan ferdast» må sees i sammenheng. Bare på den måten kan man ta stilling til i hvilken grad det relevante farekompleks i en gitt situasjon gjør seg gjeldende i en slik grad at det objektive bilansvaret bør gjelde.
Høyesteretts flertall viser til at uttalelser i lovens forarbeider gir støtte for at unntaksbestemmelsen generelt bør tolkes snevert for å sikre at det objektive bilansvarets dekningsområde blir tilstrekkelig omfattende. Flertallet påpeker at en slik forståelse også følger av rettspraksis jf. blant annet Rt-1965-451 (vinsj) og Rt-2012-233 (tankbil). Flertallet viser også til konkrete uttalelser i forarbeidene der det fremheves at brannskader bør omfattes av lovens ansvar dersom slik skade er knyttet til det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret.
Etter flertallets syn er parkerte biler omfattet av bilansvarslovens hovedregel om objektivt ansvar. Flertallet forstår forarbeidene slik at unntaksbestemmelsen er ment å gjelde tilfeller der det ikke er bilens typiske farepotensial som har forårsaket skaden. Dette farepotensialet omfatter ikke bare risiko knyttet til bilens fart, tyngde og lettbevegelighet, men også risiko knyttet til dens motor og tekniske utstyr.
Flertallet legger også en viss vekt på forarbeidene til senere endringer i bilansvarsloven (etterarbeider). Departementet har i Prop. 137 L (2018-2019) blant annet forutsatt at begrepet «fråsegsett» må sees i sammenheng med motorvognforsikringsdirektivets begrep «use of vehicle». Det innebærer at dersom kjøretøyet må anses å være i bruk («use»), vil det ikke samtidig kunne være «fråsegsett».
Flertallet viser også til en nylig avsagt dom fra EU-domstolen, Linea Directa, sak C-100/18.
Saken gjaldt en bil som hadde stått parkert i mer enn 24 timer i en privat garasje. Den kom i brann som følge av feil ved bilens elektriske anlegg, og bygningen ble skadet. Føreren hadde et objektivt erstatningsansvar etter spansk rett. EU-domstolen kom til at skaden var omfattet av forsikringsselskapets dekningsplikt etter direktivet.
EU-dommen bygger på at en bil som benyttes regelmessig, anses å være i «bruk» i den perioden den står parkert, og flertallets syn er at bal. må tolkes på samme måte. Hverken lovens ordlyd eller den uklarheten som finnes i de opprinnelige forarbeidene, kan etter flertallets oppfatning være til hinder for en slik tolkning.
Høyesteretts mindretall var av et annet syn. For de av dere som ønsker å lese hele dommen inkludert mindretallets votum finner dere hele dommer her: HR-2021-822-A.
Erik Fjeldstad, 20.04.2021