I hvilken grad svarte inntekter er erstatningsrettslig vernet er omdiskutert. I personskadeerstatningsrettens kilder er det erstatningsrettslige vernet ikke avvist på prinsipielt grunnlag for svart inntekt. Et generelt økt fokus på hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet har en interessant side mot personskadeerstatningsretten. Inntekt fra ulovlig virksomhet skal ikke erstattes og det må stilles strenge krav til bevisene der det kreves erstatning av inntekt som ikke er innrapportert. Forsikringsselskapene må dessuten være oppmerksom på risikoen for å medvirke til hvitvasking og iaktta rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven § 26.
Det vanlige utgangspunktet i juridisk teori er at også svarte inntekter skal med i beregningsgrunnlaget for erstatningen, se f. eks. Om Erstatningsrett, Gyldendal juridisk 2017, Wilhelmsen/Hageland på side 331. Forfatterne mener straffen for skatteunndragelse bør ses atskilt fra spørsmålet om hvilken ervervsevne en person har tapt ved den skadevoldende handling. Professor Morten Kjelland fremholder i Erstatningsrett – en lærebok 2 utgave, Universitetsforlaget 2019 at ikke-innberettede inntekter kan være med på å kaste lys over skadelidtes ervervsevne som et ledd i kartleggingen av faktum. At det tas etiske hensyn ved vurderingen av det erstatningsrettslige vernet er det eksempler på i Pasientskaderetten, se f. eks. HR-2013-2640-A.
Et skille må antakelig trekkes mellom tap av inntekt fra straffbar handling og tap basert på inntekt fra lovlig virksomhet som er unndratt skatt. Nils Nygaard fremholder i Skade og ansvar, Universitetsforlaget 2007 at tap av inntekt fra straffbar handling ikke erstattes. Tap basert på lovlig inntekt som ikke er oppgitt til beskatning mener Nygaard det kan tas hensyn til. Skillet kan imidlertid foranledige vanskelige avveininger. I HR-2017-2352-A kom et flertall på tre dommere til at et kortvarig bortfall av inntekt fra prostitusjon ikke hadde erstatningsrettslig vern. Flertallet viste til at den som skulle ha betalt for tjenesten måtte ha begått en straffbar handling. I HR-2016-2491-A kom Høyesterett likevel til at menneskehandlerne måtte betale inntekt fra prostitusjonen tilbake til de prostituerte. Det kunne ikke være avgjørende at kravet kom fra en samfunnsskadelig og uønsket virksomhet.
Beviskravet for tap av svart inntekt er uansett skjerpet. I Rt. 1975 s. 654 kom Høyesterett til at det måtte kreves klare holdepunkter for at skadelidte på tidspunktet for den siste ulykken var arbeidsfør i den utstrekning som var anført. Flere senere lagmannsrettsdommer bygger på at beviskravet ved erstatning for svart inntekt er skjerpet. I LE-2004-8389 ble erstatning avvist med henvisning til at det ikke forelå tilstrekkelig klare holdepunkter for inntekter ut over det som fremgikk av ligningene. Retten tok derfor utgangspunkt i at skadelidtes inntekter i årene før ulykken var på det nivået som gikk frem av ligningene.
Rettspraksis kan tyde på at selskapene i begrenset utstrekning argumenterer prinsipielt mot at svarte inntekter har erstatningsrettslig vern. Det er likevel viktig at fokus på økonomisk kriminalitet som kan ligge bak krav om erstatning i personskaderetten vurderes konkret. Dersom det oppstår mistanke om at inntekten stammer fra kriminell virksomhet må dette følges opp og vurderes juridisk. For inntekt som er unndratt beskatning er det viktig å være oppmerksom på at det gjelder et skjerpet krav til bevisets styrke.
Jan Aubert, advokat
26.06.2020