I en nylig avsagt dom fra Høyesterett – HR-2020-2332-A – avgjøres at yrkesskadeforskriften § 5-1 uttømmende regulerer adgangen til gjenopptak innenfor sitt saklige virkeområde. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om avtalt oppgjør under yrkesskadeforsikring kunne kreves revidert i medhold av avtaleloven § 36 ved økt uføregrad etter utløp av femårsfristen, jfr. yrkesskadeforskriften § 5-1.
Partene var i 2005 blitt enige om erstatning basert på 60 % uførhet. Skadelidte arbeidet videre i 40 % stilling frem til hun ble sykemeldt i 2015 og fikk innvilget 100 % uføretrygd i 2016. NAV la til grunn at hele uførheten skyldtes yrkesskaden. Skadelidte krevde revisjon av erstatningsoppgjøret, men selskapet avviste kravet under henvisning til at femårsfristen i yrkesskadeforskriften var utløpt. Skadelidte krevde da revisjon etter avtaleloven § 36.
Høyesterett legger i dommens avsnitt 42 til grunn at bestemmelsen i § 5-1 tar sikte på å balansere skadelidtes mulighet for å kreve revisjon etter en lavere terskel enn ellers i personskadeerstatningsretten mot en endelig frist for å kreve etteroppgjør. I avsnitt 48 pekes det på at utmålingsregelen ikke tar høyde for at etteroppgjøret kan skje mer enn fem år frem i tid. Konklusjonen ble at § 5-1 uttømmende regulerer adgangen til etteroppgjør når kravet er begrunnet i en vesentlig forverring av ervervsmessig uføregrad eller medisinsk invaliditet.
Dommen vil bli nærmere gjennomgått i foredrag«Gjenopptak ved personskadesak» torsdag 17.12.2020.
Jan Aubert, advokat
11.12.2020