Høyesterett avsa dom 12.09.2018 i krav om oppreisning til etterlatte etter en dødsulykke i trafikken forårsaket av en psykotisk bilfører. Spørsmålet for Høyesterett var om trafikkforsikringsselskapets ansvar etter bilansvarsloven (BAL) § 4 er begrenset til det oppreisningsbeløpet som den personlige skadevolderen kunne vært holdt ansvarlig for.
Ved lagmannsrettens dom ble det rettskraftig avgjort at E forårsaket Fs død ved grov uaktsomhet. Det normerte oppreisningsbeløpet til etterlatte ved grovt uaktsomt drap er 125 000 kroner,jf. skadeserstatningsloven§ 3-5 og blant annet HR-2018-1658-A. Lagmannsretten la til grunn at E var psykotisk på skadetidspunktet, og oppreisningsbeløpet ble satt til 75 000 kroner for hver av de etterlatte etter en vurdering med utgangspunkt i skadeserstatningsloven § 1-3 om "sinnssykes" ansvar. Bestemmelsens første punktum har denne ordlyden:
"Den som er sinnssyk, åndssvak, bevisstløs eller befinner seg i en lignende forstyrrelse av sinnstilstanden, plikter å erstatte den skade han volder for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers."
Spørsmålet for Høyesterett var altså om også trafikkforsikringsselskapets ansvar er begrenset til det beløp den personlige skadevolderen hefter for etter § 1-3.
Førstvoterende tar utgangspunkt i bilansvarslovens § 4 og ordlyden og slår fast at selskapet bare plikter å betale oppreisningserstatning hvis den personlige skadevolderen oppfyller vilkårene i skadeserstatningsloven§ 3-5. Det konstateres videre at ordlyden i § 4 - og heller ikke ordlyden i de øvrige bestemmelsene i loven – gir noen holdepunkter for løsningen av det spørsmålet som stod til behandling for Høyesterett.
Det påpekes at forhistorien og forarbeidene til lovendringen av BAL § 4 i 2009 gir viktige bidrag til forståelsen. Etter en gjennomgang av disse legger førstvoterende til grunn (avsnitt 30) at det var skadevolderens personlige ansvar som skulle dekkes under bilansvaret. Trafikkforsikringsselskapet var ment å være en betalingsgarantist, ikke mer. Dette utgjør ifølge førstvoterende et tungtveiende argument for at selskapets ansvar må begrenses til det beløpet skadevolderen personlig kunne vært holdt ansvarlig for. Det presiseres videre i avsnitt 31 at når lovgiver har gitt så klart uttrykk for sitt syn, kan førstvoterende ikke se at det er rom for å komme til en annen løsning basert på de system- og konsekvensbetraktninger som de ankende partene har gjort gjeldende.
Høyesterett kom på denne bakgrunn enstemmig til at trafikkforsikrers ansvar for oppreisning etter BAL § 4 er begrenset til det beløpet skadevolderen personlig kan holdt ansvarlig for, og anken mot forsikringsselskapet ble forkastet.
Du kan lese hele dommen her.