I forbindelse med et større rehabiliteringsprosjekt hadde en entreprenør engasjert et arkitektfirma som rådgiver. Arkitektfirmaet engasjerte to underrådgivere. Etter at arkitektfirmaet hadde gått konkurs, rettet entreprenøren erstatningskrav for mangelfull prosjektering direkte mot underrådgiverne. Høyesteretts flertall på tre dommere kom til at det ikke forelå direktekravsadgang etter ulovfestet rett. Det ble vist til at en direktekravsadgang ville innebære plikter for noen som ikke var part i avtalen. Partene hadde også benyttet en standardkontrakt som ikke åpnet for direktekrav. Det dreide seg om profesjonelle parter som måtte ta konsekvensene av sitt valg av kontraktsformular. Det forelå heller ikke avgjørende reelle hensyn som tilsa at entreprenøren ble tillatt å rette krav direkte mot underrådgiverne.
Dommen slår altså fast at det ikke foreligger en ulovfestet rett til å fremme direktekrav overfor motpartens underleverandører i kraft av å være den som har begått feilen som kravet bygger på. En slik rett kan naturligvis være avtalt – og da oppstår ikke problemet. Høyesterett la i den konkrete saken stor vekt på at det var tale om en bransjeskapt standardkontrakt som ikke hadde bestemmelser om direktekrav, og at denne kontrakten var inngått mellom profesjonelle parter. Et interessant åpent spørsmål, vil blant annet være hva utfallet ville blitt dersom byggherre hadde vært en privatperson, jfr i denne forbindelse at dommen er avsagt under dissens 3 – 2.
Du kan lese hele dommen her
KLCO, 22. desember 2018