«Hvitvasking» omfatter enhver transaksjon som bidrar til å skjule opprinnelsen til penger eller gjenstander som stammer fra kriminelle handlinger. I forsikringsoppgjør kan hvitvasking skje ved at forsikringsselskapet utbetaler erstatning for en gjenstand som direkte eller indirekte er utbytte av straffbare forhold. Det kan eksempelvis være tale om en forsikringsgjenstand sikrede har stålet, eller anskaffet ved bruk av midler som stammer fra narkotikahandel, ran, skattesvik, mm.

I det følgende gis en oversikt over problemstillinger og plikter som gjør seg gjeldende for forsikringsselskapet når det oppstår mistanke om at forsikringsutbetaling i et skadeoppgjør kan medføre hvitvasking av ulovlige midler.

Dersom forsikringsselskapet avdekker forhold som indikerer at forsikringsgjenstanden har tilknytning til hvitvasking, følger det av hvitvaskingsloven § 25 at selskapet må undersøke dette nærmere. Terskelen for å utløse undersøkelsesplikten er lav, og enhver indikasjon på hvitvasking er i utgangspunktet tilstrekkelig. I skadeoppgjøret kan indikatorer på at forsikringsgjenstanden har tilknytning til straffbare forhold være som følger:

  • Sikrede «vet ikke» når eller hvor forsikringsgjenstanden er kjøpt, eller hvor mye sikrede betalte for den
  • Sikrede kan ikke fremlegge dokumentasjon for anskaffelsen av gjenstanden
  • Sikrede gir en lite troverdig redegjørelse for anskaffelsen av gjenstanden
  • Forsikringsgjenstanden opplyses å være anskaffet ved
    • store kontantbeløp
    • kryptovaluta
    • byttehandel

  • Skadetilfellet eller utbetalingen har tilknytning til høyrisikoland
  • Sikrede har ingen kjent tilknytning til næringsvirksomhet, men forsikrer mange aktiva (eks. motorvogner) i en kort periode før de selges videre
  • Det er ingen heftelser på forsikringsgjenstanden, og sikrede har ikke en kjent økonomi som muliggjør anskaffelse av gjenstanden uten lånefinansiering

Gjør disse indikatorene seg gjeldende, må forsikringsselskapet utrede saken. Selskapet må undersøke om forsikringsutbetaling skal avslås samt om ytterligere plikter i hvitvaskingsloven utløses. Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at hvitvaskingsloven oppstiller et forbud om å avsløre overfor sikrede at selskapet gjennomfører undersøkelser opp mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Dersom selskapets utredning gir fortsatt grunnlag for mistanke om hvitvasking, følger det av hvitvaskingsloven § 26 at selskapet skal melde fra til Økokrim. Terskelen for rapporteringsplikten følger av to nærmere vilkår: Det må foreligge konkrete «forhold», og disse må gi «grunnlag for mistanke». Det fremgår av forarbeidene til hvitvaskingsloven at mistanketerskelen er lav, men at det må foreligge visse objektivt konstaterbare holdepunkter. At mistanken må knyttes mot objektivt konstaterbare holdepunkter gir anvisning på at terskelen for rapporteringsplikt er en objektiv vurdering. Videre heter det i forarbeidene at verken en magefølelse eller generell risiko er tilstrekkelig, men at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt.

Rapporterering til Økokrim gjøres i form av en «melding om mistenkelig transaksjon» (MT melding) som ligger tilgjengelig for forsikringsselskapet i Altinn. Meldingen skal inneholde utfyllende opplysninger om grunnlaget for mistanken, undersøkelsene og transaksjonene, samt personalia og informasjon om kundeforhold for den det rapporteres på. Økokrim har publisert en oversikt over krav for god rapportering på sine hjemmesider: https://www.okokrim.no/krav-til-god-rapportering.475348.no.html

Dersom forsikringsselskapet med klar sannsynlighetsovervekt kan bevise at forsikringsgjenstanden har en konkret tilknytning til et straffbart forhold, kan forsikringsutbetaling i mange tilfeller avslås under henvisning til at forsikringsgjenstanden er en «ulovlig interesse». Dette beror på en skjønnsmessig vurdering. Forsikringsavtaleloven har ingen egen bestemmelse om at det kun er lovlige interesser som kan forsikres, men det er heller ikke nødvendig. Dette følger uansett av alminnelige regel i NL 5-1-2 og avtaleloven § 36. Selv om det ikke er nødvendig for å avslå forsikringsdekning på dette grunnlaget, har de fleste norske forsikringsselskap også presisert i vilkårene at forsikringsavtalen kun omfatter lovlige interesser.

Beviskravet for å kunne avslå under henvisning til ulovlig interesse er «klar» eller «sterkt» sannsynlighetsovervekt, hvilket innebærer at alminnelig sannsynlighetsovervekt ikke er tilstrekkelig. Dersom forsikringsselskapet ikke klarer å oppfylle det strenge beviskravet, må selskapet utbetale forsikringsoppgjør til sikrede. Dette gjelder i utgangspunktet også i tilfeller hvor mistanken om hvitvasking fortsatt er tilstedeværende. I slike tilfeller følger det av hvitvaskingsloven § 27 at transaksjonen ikke skal gjennomføres før Økokrim er underrettet. Selv om bevisene ikke holder til avslag kan MT-meldingen være et viktig bidrag i Økokrims etterforskning, og Økokrim kan i særlige tilfeller forby gjennomføringen av transaksjonen.

For få avklart om Økokrim vil stanse transaksjonen oppfordres forsikringsselskapene til å ta kontakt med Økokrim på telefon samtidig med, eller kort tid etter, at MT-melding sendes.

Avslutningsvis bemerkes det at dersom forsikringsselskapet, som ledd i sin utredning av saken, har etterspurt konkret informasjon som sikrede ikke vil fremlegge, kan forsikringsselskapet i mange tilfeller avslå forsikringsutbetaling under henvisning til brudd på opplysningsplikten i FAL § 8-1.

Dersom du har spørsmål i relasjon til mistanke om hvitvasking i skadeoppgjøret, kan du gjerne ta kontakt med oss i Advokatfirma Kogstad Lunde & Co. Kontakt oss på tlf. 23 35 88 10 eller e-post advokat@klco.no.

Karoline
Karoline Stenberg, advokat
17.11.2020