Forsikringsselskapets regresskrav var reist mot en kommune som leide boligen av forsikringstakeren og benyttet den til bosetting av flyktninger. Skaden var forårsaket av kommunens fremleietaker. Fremleietakeren hadde ikke slått av kokeplatene, og det oppstod en stor brann med betydelig tap som følge. Gjenoppføringen ble betalt av forsikringsselskapet under utleiers forsikring. Kommunen var etter leieavtalen med forsikringstakeren ansvarlig for skader som boligen ble påført av fremleietakere.
Saken var tidligere behandlet i Høyesteretts dom HR-2024-1146. Spørsmålet da var om forsikringsselskapets regressadgang var avskåret etter reglene i skadeserstatningsloven § 4-3, jf. § 4-2 første ledd bokstav b, om skade voldt i yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet. Regressadgangen ble ikke avskåret, og saken ble hjemvist til ny behandling i lagmannsretten.
Høyesterett skulle denne gang ta stilling til om kommunens ansvar skulle lempes, noe lagmannsretten mente det burde. Som innledende premiss ble det lagt til grunn at det var rettskraftig fastslått av Høyesterett i den tidligere avgjørelsen at erstatningsansvaret alene bygget på kontrakt. Høyesterett viste imidlertid til at det etter Rt-2004-1887 i praksis ikke er stor forskjell på om lempingsvurderingen skjer med utgangspunkt i skadeserstatningsloven eller kontraktslovgivningen. Lemping er aktuelt der tapet klart avviker fra en tenkt normalsituasjon.
Husleieloven § 2-14 åpner for lemping, men adgangen er etter lovens forarbeider snever. Tapet i vår sak ble ansett som en påregnelig følge av fremleietakers kontraktsbrudd. Lemping ble, i motsetning til resultatet i lagmannsretten, derfor ikke innvilget. Avgjørende var at fremleietakeren hadde handlet i strid med lovens generelle aktsomhetsplikt og leieavtalens punkt 4.2 om aktsom bruk av boligen.
At fremleietakers uaktsomhet ikke var grov, og at kommunen ikke selv hadde utvist noen uaktsomhet, åpnet ikke for lemping. Heller ikke tapets størrelse, at leieavtalen var inngått som ledd i bosetting av flyktninger, eller kommunens manglende forsikringsmulighet åpnet for lemping. At forsikringsavtaleloven § 4-9 tredje ledd ville ha avskåret regressadgangen dersom det var sikrede selv som hadde forårsaket brannen, ble heller ikke vektlagt.
Advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co bistår forsikringsselskaper med rådgivning og sakshåndtering innen ansvar og regress. Ta gjerne kontakt med en av våre dyktige advokater for hjelp og råd.
Jan Aubert
Advokat (H) / Partner
27.10.2025