Naturskadeforsikringsutvalget overleverte sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet 6. februar 2019. Utvalget foreslår endringer i organiseringen av og oppgavene til Norsk Naturskadepool. Utvalget som ble oppnevnt 17. november 2017 har hatt som mandat å evaluere deler av naturskadeforsikringsordningen.
Ordningen har gjennom årene vært utsatt for kritikk, både fra kundene (NHO og LO), fra selskapsgrupperinger og fra myndighetene (Finanstilsynet). Kritikken har vært rette mot fire ulike forhold. Det har vært hevdet at premiene over tid har vært satt for høyt i forhold til regelverkets forutsetninger som har medført betydelige overskudd, og det enkelte selskaps andel av overskuddet har vært avsatt i selskapets regnskaper som naturskadekapital. I dag utgjør kapitalen ca. 8,5 milliarder kroner, kapital som bare kan anvendes til å dekke vedkommende selskaps andel av underskudd i ordningen. Naturskadekapitalen har medført konkurransemessig vridning mellom selskapene. Selskaper med opparbeidet naturskadekapital kan trekke på den i år der naturskadeforsikringen går med underskudd. Nye selskaper uten naturskadekapital må belaste sin ordinære egenkapital ved underskudd. Selskaper med naturskadekapital har dessuten hatt betydelig avkastning på denne kapitalen. Det har også blitt rettet kritikk mot at regelverket forutsetter felles reassuranse gjennom poolen, og at ordningen mangler åpenhet og transparens, samt det er manglende innflytelse fra forsikringskundene.
I utvalgets egen pressemelding fremheves følgende:
Det har vært enighet i utvalget både om nødvendigheten av å gi forsikringskundene større innflytelse i poolen, først og fremst gjennom styrerepresentasjon, og om innsyn for allmenheten i poolens virksomhet. Samtidig har det vært en viss uenighet om hvor langt det her er hensiktsmessig å gå.
Den sentrale uenigheten i utvalget har likevel knyttet seg til de øvrige tre kritikkpunktene. Flertallet har akseptert sentrale deler av kritikken, og ment at det er nødvendig med grep for å sikre bedre løsninger for fremtiden. Samtidig legger flertallet til grunn at naturskadekapitalen i selskapene «tilhører» det enkelte selskap, og at den ikke kan brukes til å dekke underskudd i ordningen hos et selskap som mangler naturskadekapital. Flertallets forslag innebærer et kompromiss mellom de motstridende interessene. Er det overskudd i ordningen et år, dvs. at samlede premieinntekter er større enn erstatningsutbetalinger og kostnader direkte tilknyttet ordningen, skal overskuddet settes av i et eget naturskadefond i poolen. Har naturskadeordningen på den annen side underskudd et år, kan alle selskapene få dekket sin andel av underskuddet ved å trekke på poolens naturskadefond. Flertallet legger til grunn at fondet bør utgjøre omlag 4 milliarder kroner for å være tilstrekkelig robust. Frem til fondet er nådd opp til dette beløpet, foreslår flertallet en overgangsordning. Årlig overskudd på ordningen skal fremdeles gå inn i fondet. Ved underskudd skal selskaper med egen naturskadekapital belaste den med sin andel av underskuddet, men selskaper uten egen naturskadekapital skal belaste fondet i poolen med sin andel. Flertallet har også foreslått en mindre justering i overgangsordningen: Skulle fondet – etter å ha nådd en størrelse på 4 milliarder kroner – bli redusert til mindre enn 3 milliarder kroner i løpet av de første ti årene etter at ordningen trer i kraft, fortsetter overgangsordningen å løpe inntil fondet igjen når 4 milliarder kroner.
Ettersom poolens naturskadefond vil være utsatt ved store naturskadebegivenheter i fremtiden, foreslår flertallet at poolen fortsatt skal forestå gjenforsikringsdekningen.
Flertallet foreslår også regler som skal sikre en riktigere premiefastsettelse enn den som til dels har vært praktisert tidligere, samtidig som forsikringskundene får en sentral rolle ved premiefastsettelsen. Flertallet viderefører likevel dagens regler om at premiefastsettelsen ikke skal ta hensyn til selskapets administrasjons- og kapitalkostnader.
Selv om flertallet først og fremst har vært opptatt av å foreslå en robust ordning for fremtiden, vil særlig overgangsordningen sikre at konkurranseforholdet mellom selskaper med og uten naturskadekapital utjevnes. Overgangsordningen vil også sikre at selskapenes naturskadekapital i noen utstrekning bygges ned, noe som vil komme forsikringskundene til gode.
Mindretallet tar utgangspunkt i at dagens ordning i det vesentlige har fungert godt. Det mener at det bygger på en feiloppfatning når det hevdes at ordningen har ført til store overskudd for selskapene. De beregninger som har vært foretatt, har ikke tatt hensyn til selskapenes kapital- og administrasjonskostnader ved ordningen. Gjør man det, er det i realiteten en bagatellmessig naturskadekapital som ligger i selskapene. Mindretallet mener derfor at det er både unødvendig og uheldig å bygge opp et eget naturskadefond i poolen. I stedet mener mindretallet at årlige overskudd og underskudd på ordningen bør behandles på samme måte som andre forsikringsmessige gevinster/tap, og tillegges/belastes det enkelte selskaps egenkapital. Mindretallet mener også at gjenforsikring av naturskaderisiko bør skje i det enkelte selskap, tilpasset selskapets gjenforsikring for øvrig.
Du kan lese hele utredningen her.
KLCO, 6. februar 2019