I statsråd fredag 11. juni la regjeringen frem proposisjonen til Norges første advokatlov. Lovforslaget må behandles i Stortinget, så det er foreløpig uklart når loven trer i kraft.
Loven vil fremme advokatenes sentrale rolle i rettsstaten og tydeliggjøre skillet mellom advokater og andre tjenesteytere. Den vil også føre til en samlet og tydelig regulering av advokatbransjen. Her er hovedtrekkene:
Rettsrådsmonopolet oppheves, og enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang. Generalsekretær Merete Smith uttaler at «advokater vil tåle konkurransen, men at det av hensyn til klienten bør være krav til den som gir rettsråd, så man er sikker på at personen kan juss, har forsikring, og har erfaring med å rådgi klienten.» Straffesakene blir fortsatt forbeholdt advokatene. Opphevelsen vil forenkle regelverket og legge til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger.
Advokaters taushetsplikt foreslås lovfestet - også internadvokatenes. Lovfestingen vil i det vesentlige representere en kodifisering av gjeldende rett, men skal synliggjøre at det stilles et særlig strengt krav til klar lovhjemmel ved unntak knyttet til den sterke taushetsplikten.
Det er foreslått innstramning i reglene om eierskap i advokatfirmaer. I proposisjonen innføres det krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Kravet retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner. Det er en forutsetning at advokatene i selskapet må være i flertall i styret.
Det skal stilles et nytt krav om utvidet, ordinær politiattest for å få advokatbevilling. Dagens advokatkurs og prosedyrekrav videreføres.
Internadvokatenes uavhengighet styrkes ved at det er klare skiller mellom advokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til arbeidsgiveren. Internadvokaten skal i størst mulig grad kunne yte advokatbistand uavhengig av de forretningsmessige strukturene og beslutningene i foretaket. Internadvokater skal ikke kunne yte bistand til andre enn arbeidsgiveren.
Reglene om hvem organisasjonsadvokater kan yte bistand til endres. Etter forslaget kan bistanden ytes til også andre enn medlemmene av organisasjonen. Bistanden skal ikke generere profitt.
Advokater som sitter i ledelsen, typisk i et styre, kan ikke påta seg oppdrag for virksomheten, men det innføres unntak i situasjoner der dette ville være klart ubetenkelig. Spørsmålet har vært omstridt og diskusjonen rundt dette har bidratt til en forsinket fremleggelsen av proposisjonen.
Forslaget innebærer en reform av disiplinærsystemet. Advokatforeningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemden, Advokatbevillingsnemden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet erstattes av Advokattilsynet og Advokatnemda. Advokattilsynet vil – som navnet tilsier – føre tilsyn med at advokater, advokatfullmektiger, personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet på permanent basis i Norge, advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater, opptrer i samsvar med reglene for advokatvirksomhet.
Advokatnemda vil behandle disiplinærsaker og være klageorgan for vedtak truffet av Advokattilsynet. Det blir ingen meklingsordning for salær tvister.
Alle advokater – ikke bare medlemmer av advokatforeningen – skal pålegges etterutdanning. Dette skal reguleres i forskrifts form.
Ellers vil «Rettshjelp» forsvinne som begrep og erstattes av «rettslig bistand» for å tydeliggjøre at rettshjelp handler om ytelser etter loven om fri rettshjelp. Juristtittelen beskyttes slik at det kun er den som har juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap som kan bruke tittelen jurist. Dagens mulighet for å ha passiv advokatbevilling bortfaller.
Stig Norby, advokat
19.08.2021