Basert på spådommene for 10-15 år siden skulle vi kjøre rundt i selvkjørende biler i dag. Dette har som kjent ikke skjedd. De teknologiske utfordringene har vært mye større enn forventet og nå sier noen av aktørene at det fortsatt vil ta flere tiår før teknologien vil være god nok. Likevel har det skjedd fremskritt og Ford har for kort tid siden, i Storbritannia, fått godkjent «hands-off, eyes-on» kjøring som gjør det mulig å slippe rattet så lenge føreren har øynene på vegen.
Teknologien kan gjøre fantastiske ting, men å mestre alle situasjonene en sjåfør møter daglig vil være nesten umulig.
Det er estimert at vi nå har rundt 80% av teknologien som skal til for å kunne levere sikre selvkjørende biler. De gjenstående 20% er imidlertid betydelig vanskeligere å få til og det vil ta mye lengre tid før denne del av teknologien er perfeksjonert.
Spesielt gjelder dette kanskje teknologi som kreves for kjøring på smale norske, humpete eller snølagte veier i ruskevær. Det mest nærliggende er kanskje å begrense selvkjøringen til definerte områder. Andre utfordringer som må løses kan for eksempel være spesielle og uvanlige situasjoner som kan oppstå langs veien, veiarbeidsområder og ville dyr som plutselig kommer ut i veibanen, tildekte skilter og manglende veimerking.
Hovedutfordringene vi står ovenfor før selvkjørende biler vil være en realitet er teknologiske, men det vil også være etiske, politiske og juridiske utfordringer med selvkjørende biler. Hvem skal for eksempel betale fartsbot dersom en selvkjørende bil kjører for fort? Skal bilen treffe en fotgjenger eller syklist dersom den må «velge» mellom en av disse?
Det vil også være et spørsmål om dagens regelverk for «vanlige» biler kan anvendes på selvkjørende biler, der dataprogrammer som er forhåndsprogrammerte og innenfor sikkerhetssertifiseringen til bilen er årsak til bilens manøvrering. Hvordan løser vi eventuelt dette i fremtiden?
Et aspekt ved førerløse biler som så langt ikke har fått særlig oppmerksomhet er om førerløse biler vil bli miljøverstinger ettersom det vil kreves enorm datakraft og dertil høyt strømforbruk for å prosessere data fra bilene. Dette er en problemstilling forskere ved Massachusetts Institute of Technology har sett nærmere på. De har funnet at dersom det i fremtiden ruller en milliard selvkjørende biler på veiene, som kjøres en time om dagen, vil datakraften som trengs til disse bilene alene gi høyere CO2-utslipp enn de 1,45 milliarder «vanlige» biler som finnes i dag.
Statens vegvesen opplyser til digi.no at de har ambisjon om at norske veier skal være egnet for selvkjørende biler og at noe av det de jobber mest med er kjøretøy som kommuniserer med hverandre, og teknologiutviklingen i form av selvkjørende biler.
Utviklingen av selvkjørende biler vil fortsette, men det vil fortsatt ta lang tid før vi vil se helt selvkjørende biler på veiene.
Advokatfirma Kogstad Lunde & co bistår i alle typer saker innenfor erstatnings- og forsikringsrett. Har du spørsmål eller problemstillinger innenfor vårt fagfelt, hører vi gjerne fra deg. Kontakt oss på tlf. 23 35 88 10 eller advokat@klco.no .
Stig Norby – 25.05.2023