Det offentlige gir ut en rekke stønader og uføretrygd utgjør en av disse. Stønadene får betydning når man beregner inntektstap i personskadesaker. Derfor bør saksbehandlere og personskadeadvokater kjenne til dette regelverket.
I det følgende vil jeg si litt om hva uføretrygd er, vilkårene for det og til slutt litt om beregningen av uføretrygd.
Hva er uføretrygd?
Uføretrygd er en offentlig ytelse, som vil kunne være aktuelt for en som har fått varig nedsatt inntektsevne på grunn av en varig sykdom eller skade. Formålet med ordningen er å sikre inntekt, fordi man ikke lenger er i stand til å jobbe, jf. folketrygdloven § 12-1.
Uførebegrepet er et økonomisk begrep, ettersom det vises til en varig nedsatt inntektsevne. Slik at det avgjørende er en eventuell nedgang i inntekt, hvor det skal foretas en sammenligning av skadelidtes inntekt med og uten skaden. Dette innebærer at det er mulig å ha inntekt ved siden av uføretrygden. I disse tilfellene fastsettes det en hel eller delvis uføretrygd, basert på uføregraden.
Hva skal til for å få uføretrygd?
Det er en rekke kriterier som må være oppfylt, før man har rett til å få utbetalt uføretrygd.
For det første må en ha vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet. Imidlertid ses det bort fra dette hvis man har fått en yrkesskade, jf. § 12-17, jf. § 13-2, eller hvis man oppfyller en av unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2. Samtidig vil man som følge av EØS-retten og sammenleggingsprinsippet i trygdeforordningen artikkel 5 kunne ta med trygdetid fra andre land i EØS-området. Dette er nemlig et utslag av de fire friheter og eksportabilitetsprinsippet som innebærer at man kan ta med kontantytelsene til et annet EØS-land og har betydning for utenlandske skadelidte, jf. folketrygdloven § 12-1 a.
Det er også et vilkår for uføretrygd at man er være mellom 18 og 67 år. Samtidig må man ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Videre kreves det at sykdommen eller skaden er hovedårsaken til den nedsatte arbeids- og inntektsevnen. I denne sammenhengen er det relevant å påpeke at dette er et annet og strengere årsakskrav enn hovedregelen i erstatningsretten, som bygger på betingelseslæren. En konsekvens av dette er at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uføretrygd.
Til slutt må inntektsevnen være varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom og/eller skade, eller man må oppfylle en av unntaksreglene. I relasjon til dette er det viktig å huske på at ved yrkesskader kan man få uføretrygd ved uføregrader ned til 30%.
Beregning og fastsettelse.
Ved fastsettelsen av uføregraden sammenlignes inntektsmuligheter før og etter skadelidte ble ufør. Hvis man ikke lenger har inntektsevne, vil uføregraden bli satt til 100 %. Dette fordi uføretrygden nettopp skal tilsvare inntektsevnen som er tapt. Dersom en forventer å ha inntekt ved siden av uføretrygd vil vedkommende derfor få delvis uføretrygd, jf. folketrygdloven § 12-14. Dette er relevant i et erstatningsperspektiv, ettersom skadelidte har en tapsbegrensningsplikt og dermed skal utnytte resterende arbeidsevne. I disse situasjonene vil det derfor kunne bli aktuelt med delvis uføretrygd.
Uføretidspunktet blir satt til den dagen inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, og avgjør hvilket inntektsår som legges til grunn for beregningen av uføretrygden. Ved beregningen av uføretrygden brukes gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem siste årene før man ble ufør, hvor inntekt opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp blir tatt med i beregningen. Uføretrygden utgjør 66% av dette beregningsgrunnlaget.
Inntektsgrensen.
Det er en grense for hvor mye en kan tjene ved siden av uføretrygd, og det kan foretas en reduksjon av uføretrygden på grunn av inntekt. Inntektsgrensen ligger på 40% av folketrygdens grunnbeløp, som i dag utgjør 49 611 kroner. Dersom man har delvis uføretrygd legges dette til i den forventede inntekten, og dette blir da inntektsgrensen.
Det brukes en fastsatt prosentandel når uføretrygden justeres ut fra inntekt, som kalles kompensasjonsgrad. Denne brukes til å beregne hvor mye uføretrygden skal reduseres med hvis man har inntekt som overstiger inntektsgrensen. For å finne ut av kompensasjonsgraden sammenlignes det man har rett til i 100% uføretrygd med inntekten man hadde før man ble ufør, oppjustert til dagens verdi. Formelen ser slik ut:
(100% uføretrygd/oppjustert inntekt før man ble ufør) * 100.
Uføretrygden justeres kun ut fra inntekten som overstiger inntektsgrensen, og som følge av dette kan man ha en årlig inntekt på 40% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til uføretrygden uten at den blir redusert, jf. folketrygdloven § 12-14. Dersom en skulle tjene 20 000 kr over inntektsgrensen og kompensasjonsgraden er fastsatt til 50%, vil det trekkes 10 000 kr fra uføretrygden. Hvis uføretrygden blir redusert på grunn av inntekt, så beholder man likevel uføregraden og en vil få utbetalt hele uføretrygden igjen dersom man tjener mindre enn inntektsgrensen året etter.
Det vil derfor lønne seg å jobbe, da inntekt og uføretrygd vil gi høyere inntekt enn uføretrygd alene. Hvilket er et utslag av en linje som ble styrket gjennom samhandlingsreformen i 2010 og 2011, som følge av arbeidslinjen og avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Mia T Brede / Trainee