Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om sykehuslegens fall under matpuse på hjemmekontor var en arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Høyesteretts flertall på tre dommere kom til at hendelsen ikke var omfattet. De to andre dommerene mente hendelsen var dekket.
Skadelidte var lege i spesialisering ved døgnbemannet akuttenhet på Oslo Universitstssykehus. Ulykken skjedde mens legen hadde helegevakt med arbeid dels hjemme og dels på sykehusenheten. Ulykkesdagen arbeidet legen hjemme fra kl. 11 til 12.15 før hun tok seg en matpause. Hun skulle videre til sykehuset og fortsette arbeidet etter pausen. Under pausen falt legen pådro seg varige skader i foten.
Trygderetten kom til at hendelsen ikke kvalifiserte som yrkesskade, men lagmannsretten opphevet Trygderettens kjennelse. Anken til Høyesterett gjaldt lovanvendelsen. Høyesteretts flertall viste innledningsvis til at det er en sterk innbyrdes sammenheng mellom bedriftsvilkårene. Dekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeideren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Når arbeidstaker ikke er på sitt ordinære arbeidsted kreves det en tilknytning mellom arbeidet og ulykken.
Både flertallet og mindretallet la til grunn at skadelidte er omfattet av regelverket under spise- og hvilepauser som skjer på ordinært arbeidssted. Pga den manglende tidsmessige oppsplittingen mellom arbeidsliv og privatliv mente flertallet at det på hjemmekontor må kreves særlige holdepunkter for å kunne anvende tilknytningskriteriet like romslig ved arbeid hjemme som ellers. Da det ikke var påvist trygderettspraksis, lovforarbeider eller formålsbetraktninger som underbygget dekning i pauser på hjemmekontor, forelå det etter flertallets syn ingen slike særlige holdepunkter i den aktuelle saken.
De to dissenterende dommerne mente det fulgte av langvarig lovforståelse og paraksis at skadelidte var i arbeid da ulykken skjedde. Dommerne viste bla. til forarbeidene til den første loven om sosial trygd av 23.7.1894 der dekning under hvilepauser var nevnt og to trygderettskjennelser om dekning ved lunsjpause på kurs og stopp for å kjøpe rundstykke på vei til kontoret etter oppdrag. Med fremveksten av ordninger med hjemmekontor mente de to dommere at spisepauser også hjemme bør dekkes.
I samsvar med flertallets votum ble Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet frifunnet. Gjeldende rett er etter dette at skader som oppstår under spisepause på hjemmekontor ikke omfattes av ordningen med yrkesskader etter folketrygdloven.
Med vennlig hilsen
Jan Aubert
Advokat (H) / Partner