HR-2016-2579
Den 20. desember 2016 avsa Høyesterett dom i en sak som avklarer beviskravet ved forsettlig fremkalling av forsikringstilfellet ved selvmord.
Forsikringsselskapet la til grunn at et dødsfall skyldtes selvmord og nektet å utbetale ulykkesforsikring til de etterlatte, jf. forsikringsavtaleloven (Fal.) § 13-8 første ledd. Saken for Høyesterett var begrenset til spørsmålet om beviskravet for å konstatere selvmord.
Lagmannsretten fant det mest sannsynlig at avdøde begikk selvmord, men fant samtidig at det var et "realistisk alternativ" at avdøde døde i en ulykke. Lagmannsretten la til grunn at det gjelder et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for å konstatere selvmord, og at beviskravet ikke var oppfylt. Forsikringsselskapet ble på denne bakgrunn dømt til å utbetale ulykkesforsikring til de etterlatte.
I motsetning til lagmannsretten kom Høyesterett til at det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt gjelder. Høyesterett gjør en grundig gjennomgang av rettskildene som kort oppsummeres slik:
• Ordlyden i § 13-8 første ledd første punktum gir ikke holdepunkter for at det skal oppstilles noe særskilt beviskrav
• Lovens forarbeider har ikke drøftet beviskravene for selvmord
• Det alminnelige utgangspunkt i sivile saker er at domstolen skal bygge på det faktum som anses mest sannsynlig
• Utgangspunktet kan fravikes og rettspraksis gir støtte for et skjerpet beviskrav der den forsettlige frembringelsen av forsikringstilfellet innebærer en straffbar og sterkt klanderverdig handling
• Rettspraksis viser at kryssende hensyn vil kunne lede til at det ordinære kravet om sannsynlighetsovervekt likevel ikke fravikes, selv om det er spørsmål om å bygge på et belastende faktum for den ene parten, jf. blant annet Rt-2010-224, Rt-1991-520, Rt-2006-1657 og Rt-2012-5
• Tvistemålsutvalget har uttalt at det å fravike utgangspunktet om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn, krever en særlig begrunnelse
• Finansklagenemndas praksis som tenderer til et relativt strengt beviskrav i selvmordstilfellene har begrenset rettskildemessig betydning
• Utenlandske rettskilder har begrenset betydning for å fastlegge innholdet av de norske beviskravreglene, da disse reglene er blitt til ved samspill mellom norsk rettspraksis og norsk juridisk teori
På denne bakgrunn legger Høyesterett til grunn at det normalt oppstilles et kvalifisert beviskrav der det faktum det er spørsmål om å bygge på, er kvalifisert klanderverdig, belastende eller infamerende for den ene parten. Jo mer belastende faktum det er spørsmål om, jo større grunn vil det være til å skjerpe beviskravet. Samtidig kan kryssende hensyn medføre at det ordinære kravet om sannsynlighetsovervekt fastholdes, til tross for at faktum er belastende. Det vil i så fall bero på en avveining av det belastende forholdet mot de hensynene som taler mot et skjerpet beviskrav.
Høyesterett legger til grunn at foreliggende sak skiller seg fra gjeldende rettspraksis, da det er de etterlatte som er part i saken, ikke den som eventuelt har fremkalt forsikringstilfellet. Det presiseres også at selvmord ikke lenger er forbundet med stigmatisering og fordømmelse, og at hensynet til avdøde dermed ikke gir grunnlag for å oppstille et skjerpet beviskrav.
Høyesterett drøfter så om hensynet til de etterlatte taler for et skjerpet beviskrav. Høyesterett legger til grunn at det er ikke i seg selv klanderverdig eller infamerende å være etterlatt til en som har begått selvmord, og at de etterlattes belastninger er av en annen karakter enn de som i rettspraksis har gitt grunnlag for å oppstille et skjerpet beviskrav.
Avslutningsvis uttaler Høyesterett at det ikke er særlig tungtveiende hensyn som taler mot å oppstille et skjerpet beviskrav for denne spesielle gruppen. Heller ikke bevissikringshensyn taler mot et skjerpet beviskrav. Avgjørende for Høyesteretts standpunkt er at det vil innebære en endring av beviskravsreglene å oppstille et skjerpet beviskrav i dette tilfellet. Det vil utvide området for unntak fra hovedregelen om sannsynlighetsovervekt – noe det ikke er tilstrekkelig tungtveiende grunner til. Dommen i lagmannsretten ble på denne bakgrunn opphevet.
Du kan lese hele dommen her
KLCO, 04.01.2017