Dom fra EMD om lovigheten av observasjon i Sveits
EMD kom i avgjørelse 335/2016 til at systematisk overvåking av person representerte et brudd på artikkel 8 om retten til privatliv.
I en tvistesak om pensjon etter trafikkulykke nektet skadelidte å medvirke ved ny medisinsk undersøkelse for å kartlegge hennes tilstand. Det sveitsiske forsikringsselskapet besluttet som følge av dette hemmelig overvåking. Bevisene fremskaffet ved overvåkingen ble benyttet i påfølgende rettsforhandlinger som endte med kutt i pensjonen. Skadelidte anførte at overvåkingen var et brudd på hennes grunnleggende menneskerettigheter, herunder at den var i strid med retten til privatliv etter artikkel 8.
Menneskerettighetsdomstolen viste til at det sveitsiske selskapet opptrådte som et organ for den sveitsiske staten. Det ble ved utredningen samlet og lagret data systematisk til bruk for et særskilt formål, og overvåkingen ble ansett for å være i strid med retten til privatliv siden tiltaket ikke var lovhjemlet i sveitsisk rett. Særlig fremhevet domstolen manglende klargjøring av når og for hvor lenge overvåking kunne skje samt hvordan data skulle lagres og gjøres tilgjengelig. En anførsel om brudd på artikkel 6 om rettferdig rettergang ble avvist.
Betydningen av dommen for norske forhold er omstridt. I en artikkel i Dagens Næringsliv 28.10.2016 har advokatfullmektig Cecilie Rønnevig anført at norske forsikringsselskaper må slutte å bruke videokamera når det foreligger kvalifisert mistanke om forsikringssvindel. I et motinnlegg i samme avis 10.11.2016 hevder advokatene Jardar Ås og Arve Føyen at dommen ikke får direkte betydning for rettstilstanden i Norge. De viser særlig til at det sveitsiske forsikringsselskapet opptrådte som et organ for staten og at den sveitsiske grunnloven krever klar lovhjemmel når et organ for staten foretar et så inngripende tiltak som å foreta skjult filming av en borger.
Advokatene Ås og Føyen viser også til at et privat norsk forsikringsselskap har en alminnelig handlefrihet som bare kan begrenses av lov. I Norge kan forsikringsselskapene benytte skjult filming ved kvalifisert mistanke om forsikringssvindel når andre mindre inngripende tiltak er uttømt uten avklaring av mistanken. Adgangen til skjult filming er, i tillegg til begrensninger i Personopplysningsloven, begrenset av forsikringsselskapenes egen bransjenorm for utredning. Dette medfører at dommen fra EMD ikke får tilsvarende betydning for norske forsikringsselskaper.
I medlemsmøtet i Norsk forsikringsjuridisk forening 30.11.2016 kl. 16 (Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Rosenkrantzgate 7) skal advokat Jan Aubert innlede til temaet «Observasjon i forsikringssaker med utgangspunkt i EMDs dom av 18.10.2016 om EMK art 8 – retten til privatliv – som grense for forsikringsselskapers adgang til å utrede saker hvor det er mistanke om svik.»