En stor og viktig arena for kommunikasjon og samhandling mellom barn og unge er internett og sosiale medier. Barn lever store deler av sitt liv på sosiale plattformer og bruker disse til å holde kontakt med venner, følge interesser og trender, chatte og gi uttrykk for sine tanker og ideer. Samtidig opplever mange barn press, utenforskap og eksponering for ubehagelig innhold. For mange barn har sosiale medier blitt et rom for både sosial tilhørighet og sårbarhet – noe som gjør lovverk og veiledning ekstra viktig.
Ifølge Medietilsynet bruker over 70 % av norske barn mellom 9 og 12 år en eller flere sosiale medier, og trenden er økende. De mest populære plattformene er YouTube, TikTok, Snapchat og Instagram.
Bruk av sosiale medier medfører i stor grad eksponering av personopplysninger, og de fleste sosiale medier har en aldersgrense på 13 år. Denne aldersgrensen følger av personvernforordningens artikkel 8. Barn under 13 år kan ikke selv samtykke til behandling av personopplysninger – for eksempel når en app samler inn bilder, navn eller lokasjonsdata.
Alt vi publiserer på nettet og deler i sosiale medier risikerer å være der for alltid. Sosiale medier er barnas nye «skolegård» hvor de oppretter ulike kontoer, ofte uten foreldrenes samtykke. Barn er en sårbar gruppe og de får ikke tilstrekkelig opplæring eller hjelp til å forstå hva som er greit og trygt. Barna har derfor krav på særlig vern etter personvernlovgivningen. Dette vernet er viktig fordi barnet selv ikke evner å ta vare på det, og fordi barnet ikke i samme grad som voksne vet hvordan de skal ivareta sine rettigheter og gå frem når deres personvern blir krenket.
I 2025 la regjeringen frem et forslag om ny lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier, som nå er til høring. Lovforslaget reiser en rekke prinsipielle og praktiske juridiske spørsmål som angår barns rettigheter, foreldres ansvar og statens reguleringskompetanse. Lovfesting av aldersgrense for sosiale medier må skje innenfor rammene av grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser.
Lovforslaget innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, og at tilbydere av sosiale plattformer gjøres ansvarlige for å iverksette effektiv aldersverifisering for å sikre at brukerne er over 15 år. Dette skal gjelde tjenester som lar brukere opprette offentlige profiler, knytte seg sammen i nettverk og dele innhold uten tilsyn og kontroll. Samtidig foreslås det at aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger heves fra 13 år til 15 år. Formålet er å beskytte barn mot skadevirkninger, herunder psykisk skade, kriminalitet og utnytting av persondata.
Unntak foreslås for dataspill og tjenester som hovedsakelig brukes til kjøp og salg av varer og tjenester. Videre foreslås unntak for kommunikasjon som foregår i lukkede grupper i forbindelse med utdanning og fritidsaktiviteter, samt kommunikasjon i lukkede grupper mellom medlemmer eller frivillige i politiske og sivile organisasjoner, og digitale meldingstjenester.
Barnekonvensjonens artikkel 13 anerkjenner barns rett til ytringsfrihet. Denne retten innebærer at barn har frihet til å søke, motta og spre informasjon gjennom alle former for kommunikasjon, så lenge det ikke bryter med andres rettigheter eller offentlig sikkerhet. Barn har rett til å bli hørt og har rett til tilgang til informasjon.
Etter barnekonvensjonen har barn også beskyttelse og vern om sitt privatliv og personvern. Dette innebærer rett til å være i fred, kontrollere egne opplysninger og bestemme hvem som får tilgang til opplysningene.
Datatilsynet og Barneombudet har uttrykt bekymring for at aldersverifisering kan innebære et uforholdsmessig inngrep i personvernet. En lovpålagt aldersgrense for barn på sosiale medier griper inn i barns rett til ytringsfrihet, informasjonsfrihet og privatliv, slik disse er beskyttet både i Grunnloven §§ 100 og 102, og EMK artikkel 8.
Foreldres publisering av tilsynelatende uskyldige bilder av barna på sosiale medier er et utbredt fenomen, og noe som mange ikke tenker på som problematisk. Slik eksponering av egne barn på sosiale medier blir ofte omtalt som «sharenting». Hensikten til foreldrene er som regel god, men eksponeringen kan også krenke barnets privatliv. Dette reiser spørsmål om hvordan foreldres ytringsfrihet skal avveies mot barnets rett til privatliv, rett til eget bilde og medbestemmelsesrett.
Foreldre har etter barneloven et ansvar for å ivareta barnets beste, og dette inkluderer vurderinger av digital eksponering. Publisering av identifiserende informasjon kan være i strid med både åndsverkloven og personopplysningsloven.
For å vurdere om barnets rett til privatliv kan ha blitt krenket må man se på innholdets karakter og hvilke konsekvenser det har for barnet. Dersom eksponeringen kan føre til mobbing eller stigmatisering vil det ofte anses som krenkelse av barnets privatliv.
Barnets rett til medbestemmelse er forankret i barneloven og barnekonvensjonens artikkel 12. Spørsmålet er om det bør innføres aldersgrenser for medbestemmelse ved digital eksponering. Flere juridiske fagmiljøer har tatt til orde for at barns modenhet må vurderes konkret, og at en ubetinget medbestemmelse bør vurderes ved visse alderstrinn.
I takt med at barn og unge i økende grad lever sine liv på digitale plattformer, har behovet for juridisk regulering av barns bruk av sosiale medier blitt stadig mer presserende. Dette gjelder både barnas egen aktivitet og foreldrenes eksponering av barna. Barns digitale liv er i ferd med å bli en av de mest komplekse rettslige arenaene i vår tid. Regjeringens forslag om aldergrense for sosiale medier er et viktig skritt. Videre er det nødvendig med opplæring og kunnskap om hvordan barna kan delta, lære og uttrykke seg uten å miste privatliv og trygghet. Foreldres rolle som både veiledere og eksponeringstilbydere må også underlegges tydeligere rettslige rammer.
Tone Lenvik
Senioradvokat
16.oktober 2025