Foreldreansvaret er den rett og plikt foreldre har til å ta omsorg for- og bestemme på barnets vegne i personlige forhold. Mange synes for øvrig at det nærmere innholdet i foreldreansvaret kan fremstå som uklart. Hva er forskjellen på foreldreansvar og underholdsplikten – og hva med samværsretten når man ikke har foreldreansvar? Dette blogginnlegget vil gi et oversiktsbilde over innholdet i foreldreansvaret, hvem som i utgangspunktet har det og hva som skjer ved separasjon og skilsmisse.

Det nærmere innholdet i foreldreansvaret fremgår av barneloven § 30. Av bestemmelsen følger det at de som har foreldreansvaret skal gi barnet omsorg og omtanke, i tillegg til at foreldrene både har rett og plikt til å ta avgjørelser om personlige forhold for barnet. Der foreldreansvaret er delt, skal foreldrene ta avgjørelser på barnets vegne i fellesskap.

I kravet til å gi omsorg for barnet ligger blant annet at man må sørge for å gi barnet trygghet, kjærlighet, pleie og tilsyn. Videre følger det av § 30 at det med foreldreansvaret også følger et ansvar for oppdragelse, forsørgelse og utdannelse, i form av mat, klær, et godt sted å bo og utdanning etter evne og anlegg.

Barnelovens § 30 om innholdet i foreldreansvaret regulerer kun den praktiske delen, altså selve gjennomføringen, av forsørgelsesplikten. Den økonomiske delen av forsørgelsesplikten reguleres imidlertid av barneloven § 66. Av denne bestemmelsen følger det at begge foreldre, enten de har foreldreansvar eller ikke, plikter å dekke utgiftene til barnets forsørgelse og utdannelse.

Det kan i tillegg være verdt å merke seg at foreldrene også har en plikt til å hensynta barnets egne synspunkter i saker som omhandler dem selv, ut ifra barnets alder og modenhet. Fra barnet er tolv år skal det legges stor vekt på barnets meninger. Barnets egne meninger er for eksempel relevante ved spørsmål om hvor barnet skal bo fast, eller ved spørsmål om medisinsk behandling. Oppsummert kan en si at foreldrenes bestemmelsesrett over barnet i kraft av foreldreansvaret avtar i takt med barnets alder og utvikling.

En helt sentral retningslinje ved utøvelsen av foreldreansvaret er at avgjørelser alltid skal tas med barnets beste interesser for øyet, på bakgrunn av barnets interesser og behov. Barnet skal aldri utsettes for vold, eller håndteres på en måte som kan skade deres fysiske eller psykiske helse. Det er i dag nulltoleranse for bruk av vold, herunder lettere klaps, i oppdragelsesøyemed.

Foreldreansvaret tilfaller som regel begge foreldrene til barnet. Dette utgangspunktet fremgår av barneloven § 34 første ledd der foreldrene er gift, og barneloven § 35 første ledd der foreldrene ikke er gift. I tilfeller der foreldrene ikke var gift og heller ikke bodde sammen, var utgangspunktet tidligere at mor fikk foreldreansvaret alene. Av hensynet til et likestilt foreldreskap ble dette endret i januar 2020, slik at felles foreldreansvar nå også er hovedregelen der foreldrene ikke bor sammen. Verdt å merke seg er for øvrig at regelen om felles foreldreansvar for foreldre som ikke bor sammen kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For barn født forut for denne datoen, gjelder dermed det tidligere utgangspunktet om at mor har foreldreansvaret alene, med mindre delt foreldreansvar er avtalt mellom foreldrene eller der det er avtalt at far skal ha foreldreansvaret alene.

Etter barneloven § 34 annet ledd og § 35 annet ledd er delt foreldreansvar også hovedregelen i de tilfeller der foreldrene etter endt ekteskap eller samboerskap skiller lag. Det er dermed ingen automatikk i at den som har barnet boende fast hos seg får foreldreansvaret alene.
Skal den ene av foreldrene miste foreldreansvaret må dette enten skje ved avtale, eller ved dom, jf. barnelovens § 34 annet ledd og § 56. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å komme til enighet, og spørsmålet om foreldreansvar kommer opp for vurdering i domstolene er hovedregelen i dag at foreldrene så langt som mulig bør ha foreldreansvaret sammen, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier noe annet. Slike særlige grunner kan etter rettspraksis blant annet være at det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene slik at barnet blir utsatt for unødig belastning, eller at den ene forelderen anses som uskikket til å ha inneha et foreldreansvar.

At den ene forelderen har foreldreansvaret alene betyr ikke at den andre er avskåret fra å ha kontakt med barnet sitt. Etter barneloven § 42 har barnet rett til samvær med begge sine foreldre, og den forelderen som ikke har barnet boende hos seg har rett til samvær etter § 43, uavhengig av om vedkommende har foreldreansvar eller ikke.

  • De som har foreldreansvaret, er også barnets verge etter vergemålsloven § 16. Vergemålet innebærer blant annet en styringsrett over barnets økonomi (vgml. § 17).

Har du spørsmål knyttet til foreldreansvar eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg! Kontakt oss på tlf 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.

Fanny
Fanny Lunde – 15.08.2022