Habilitet betyr at man er dugelig, kvalifisert eller kompetent.
I disse dager er det det motsatte, inhabilitet, som fyller nyhetssendingene. Vi snakker om inhabilitet eller ugildhet når det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til en persons upartiskhet.
Hvis slike forhold foreligger forutsetter reglene om habilitet at den inhabile ikke skal delta i behandlingen og i avgjørelsen av den konkrete saken vedkommende er inhabil i.
Regler om inhabilitet har som formål å sikre korrekte og upartiske avgjørelser. Det er ønskelig å hindre at noen opptrer partisk, man vil opprettholde tilliten til systemet (domstolen, byråkratiet, profesjonen) og samtidig vil man beskytte mot utilbørlig press.
Reglene om habilitet har sammenheng med prinsippet om at det ikke skal tas utenforliggende hensyn.
Reglene vil omfatte både den som tar avgjørelsen, og den som utreder eller forbereder saken.
Årets hendelser med statsråder og tidligere statsminister Solberg har tydeliggjort at disse også er omfattet av habilitetsregler. Forvaltningsloven kapittel II gjelder for statsrådene så lenge de bekler rollen som sjef for departementet sitt. Men ut fra forvaltningsloven § 10 følger prinsippet om at forvaltningslovens regler ikke gjelder direkte når statsråden fungerer i rollen som regjeringsmedlem.
Vi har egne regler om habilitet i flere lover, f.eks. i domstolloven, aksjeloven, skjønnsprosessloven, tinglysingsloven og en rekke andre. For de fleste profesjoner, unntatt i politikkens verden, synes det som om habilitetsreglene er til å forstå.
For egen del har vi advokater habilitetsregler i Advokatforskriften, se reglene om uavhengighet i punkt 2.1. Prinsippet om advokaters uavhengighet videreføres i den nye advokatloven § 26, og i Prop. 214 L står det at «Prinsippet om advokaters uavhengighet er grunnleggende. Advokaten skal være upåvirket av alle andre interesser enn klientens beste. Advokaten må være fristilt, både politisk, økonomisk og intellektuelt i sitt virke som rådgiver og representant for klienten. Advokaten skal være uten lojalitetsbindinger til andre enn klienten, være uavhengig fra egne interesser og fri fra påvirkning og press utenfra. Kravet til uavhengighet innebærer at advokaten skal kunne representere og gi råd til klienten ut fra hva advokaten selv finner faglig forsvarlig og uten å ta utenforliggende hensyn. Advokaten skal ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjeperson.»
I forlengelsen av dette kan man stille spørsmål ved hvor skranken for eierskap, f.eks. i aksjer, eller politisk aktivitet går for en praktiserende advokat.
Senest i HR-2023-2077-A vurderte Høyesterett habiliteten til to av dommerne som inngikk i rettens sammensetning. Høyesterett skulle behandle en sak om forståelsen av foreldelsesregelen i forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd. Den ene parten fremsatte innsigelse om habiliteten til en av dommerne som hadde to skadesaker under behandling som var knyttet til privat innboforsikring og byggforsikring i forsikringsselskapet som var part i saken. Samboeren til en annen av dommerne hadde under behandling en sak om bilforsikring i samme selskap. Det var ikke reist innsigelse om habiliteten til denne dommeren, men habiliteten ble likevel vurdert av Høyesterett. Høyesterett viste til at rettsspørsmålet som det skulle tas stilling til, ikke hadde fellespunkter med de aktuelle skadeoppgjørene. Dommernes interesser i tilknytning til forsikringsoppgjørene ga heller ikke omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på deres upartiskhet. Høyesterett anså dermed ikke disse to dommerne inhabile etter domstolloven § 108, og det i en dom avsagt av de som skal være mest dugelige, kvalifiserte og kompetente i landet.
Har du spørsmål knyttet til habilitet, erstatningsrett eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg! Kontakt oss på telefon 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.