Vi kan forvente mer nedbør og flom i fremtiden som en følge av klimaendringer. Hva dekker forsikringen og staten når himmelens sluser åpner seg?
Ekstremværet Hans sitt besøk ble ikke bare en dyvåt affære – det ble også dyrt. Norsk Naturskadepool opplyser at omtrent 10 000 skader på bygninger, innbo og tomter er blitt registrert hos forsikringsselskapene som en følge av Hans’ besøk i Norge. Erstatningskravene kan i denne omgang summere seg til anslagsvis 1,8 milliarder kroner.
Ifølge norske myndigheter vil klimaendringene medføre at vi i fremtiden får mer nedbør, overvann og regnflom flere steder i Norge. Her følger en kort introduksjon til hovedreglene om hva du kan få erstattet og hvem som skal utbetale erstatningen.
De to ordningene for naturskadeerstatning
I Norge er det etablert en privat forsikringsordning og en statlig erstatningsordning med formål å erstatte tap oppstått ved naturskade. Hvem som er korrekt adressat for de ulike erstatningskravene som en naturskade kan føre til, er lovregulert.
Det følger av naturskadeforsikringsloven at en rekke gjenstander som er forsikret mot brannskade hos et forsikringsselskap, som hovedregel også er forsikret mot naturskade under samme forsikringsavtale. Objekter som det er vanlig å brannforsikre er hus og innbo. Disse vil etter loven automatisk også være dekket ved naturskade.
Naturskadeforsikringsloven har imidlertid flere unntak. Motorvogner og lystbåter er eksempler på gjenstander som kan brannforsikres i en kaskoforsikringsavtale, men som likevel ikke automatisk er dekket etter loven ved naturskader. For at disse objektene skal være dekket ved naturskade, må dette fremgå uttrykkelig av forsikringsavtalen.
Når det oppstår naturskade på ting som det ikke er mulig å forsikre mot slike skadehendelser, kommer den statlige erstatningsordningen og naturskadeerstatningsloven inn. For faste eiendommer og løsøre som det ikke er adgang til å forsikre mot naturskader kan man på nærmere angitte vilkår ha krav på erstatning fra staten i stedet. Objekter som typisk ikke kan forsikres mot naturskade gjennom en vanlig forsikring er private veier, jordbruksareal, gjerder, murer og broer. Man kan søke om erstatning dersom man er eier av det skadde objektet, og på nærmere vilkår kan også andre rettighetshavere søke. For eksempel kan tomtefestere søke om erstatning.
Hva er en «naturskade»?
Begge ordningene gjelder erstatning for tap oppstått ved en naturskade. I både Naturskadeforsikringsloven og naturskadeerstatningslovens definisjon av begrepet er det spesielt to vilkår som er viktig å merke seg. For det første må skaden skyldes en naturulykke. For det andre må skaden direkte skyldes denne ulykken.
Hva er en «naturulykke»?
Naturskadeforsikringsloven og naturskadeerstatningsloven angir begge en rekke situasjoner som faller innunder naturulykkesbegrepet. Begge lover angir at flom er dekket som en naturulykke. Samtidig er nedbør, overvann og isgang i utgangspunktet ikke naturulykker i lovenes forstand. Grensedragningen mellom de ulike begrepene kan i enkelte saker være vanskelig, og spørsmål av denne typen er blitt behandlet en rekke ganger i Klagenemnda for naturskadesaker.
Den statlige erstatningsordningen oppstiller imidlertid et unntak fra avgrensningen mot skader fra nedbør og isgang. Det følger av naturskadeerstatningsloven at man kan kreve erstattet skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det. Bestemmelsen er en snever unntaksregel, og i praksis fra Klagenemnda for naturskadesaker gis den kun anvendelse der skadene kan likestilles med flomskader.
Skaden må «direkte skyldes» naturulykken
Både naturskadeforsikringsloven og naturskadeerstatningsloven krever at skaden er en direkte følge av naturulykken. Dette praktiseres som et strengt krav om umiddelbar årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. Både indirekte skader og skader utviklet over tid vil som utgangspunkt falle utenfor dekningen. Dette gjelder også der det egentlig er en helt tydelig årsaksrekke mellom ulykken og den indirekte skaden.
Det er anerkjent i både lovforarbeider og rettspraksis at årsakskravet er strengere enn i vanlig erstatningsrett. Et eksempel som illustrerer hvor strengt årsakskravet skal forstås finnes i lovforarbeidene. Der beskrives en situasjon hvor en storm (angitt som naturulykke i loven) dytter en båt inn i en brygge, slik at bryggen blir skadet. Årsaksrekken er tydelig. Likevel vil skaden på bryggen, i lovens øyne, ikke direkte skyldes ulykken (stormen), men båtens kollisjon i den. Derfor vil ikke lovens årsakskrav være oppfylt i dette eksempelet.
Også for det strenge årsakskravets rekkevidde oppstiller den statlige ordningen et unntak. Det følger av naturskadeerstatningsloven at det i særlige tilfeller kan ytes erstatning der årsakskravet ikke er oppfylt, men hvor skaden er en nærliggende følge av naturulykken. Også dette er en snever unntaksregel.
Noen tilsvarende unntaksregel finnes ikke for forsikringsordningen. Det kan likevel nevnes at forsikringsselskapene noen ganger på eget initiativ, som policy, har praktisert årsakskravet mindre strengt enn det som loven legger opp til.
Kan vi hjelpe deg?
Advokatfirma Kogstad Lunde & Co bistår forsikringsselskaper, kommuner og staten i alle typer saker innenfor erstatnings- og forsikringsretten. Har du spørsmål knyttet til naturskade, eller øvrige problemstillinger innenfor vårt fagfelt, hører vi gjerne fra deg. Kontakt oss på tlf. 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.