Innledning
En ansatt hos oss skrev for en stund siden et blogginnlegg om endringene i hundeloven. Dette skapte stort engasjement hos våre lesere, og vi har i ettertid fått svært mange spørsmål fra hundeiere og andre med interesse for dyr og hundehold. Vi er blitt kontaktet av journalister, intervjuet i radio og vi har deltatt i podkaster hvor ulike temaer om hundeloven har blitt diskutert.
Jeg vil i det følgende ta opp noen av de spørsmålene som har kommet opp fra lesere og innringere.
Først kan det være på sin plass å nevne at Hundeloven ikke er en helt ny lov. Vi hadde tidligere en lov fra 1926 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. som ble endret ved lov av 2003 da vi fikk lov om hundehold som i 2022 ble endret til Lov om forsvarlig hundehold, oftest omtalt som hundeloven. Ved de seneste endringene fikk vi mye nytt som gjør at mange omtaler loven som den «nye» hundeloven.
Hundeloven er en sikkerhetslov som setter rammer for et ansvarlig hundehold. Lovgivers utgangspunkt har vært at hund er samfunnsnyttig, gir verdiskapning og økt livskvalitet også for mennesker. Samtidig erkjennes det at hunder kan forårsake skader, og det har derfor vært nødvendig å balansere hensynet til skadeforebygging opp mot rimelige rammer for et godt og forsvarlig dyrehold.
Det har vært en nesten eksplosiv økning i antall hunder i Norge de seneste 20 årene. Av Kjæledyrrapporten 2022 fra DyreID som eies av Den norske veterinærforening er det antatt over 565.000 hunder i landet vårt, noe som inkluderer en kraftig vekst under pandemien.
Dette tilsier økt fokus på både dyrevern og kompetanse hos dyreeier/dyreholder. Loven fra 2003 var derfor mer enn moden for revisjon da vi fikk den «nye» hundeloven for et drøyt år siden.
Foreløpig er det relativt lite forvaltnings- og rettspraksis å spore etter at den nye loven ble vedtatt, og mesteparten av den praksisen vi har sett frem til nå forholder seg derfor til loven fra 2003.
Er det noen aldersgrense for å skaffe seg hund?
Mange har spurt om det er noen aldersgrense for å skaffe seg hund? Hundeloven har ikke noen egne bestemmelser om alder bortsett fra at loven definerer «barn» som personer under 12 år. Men loven henviser også til andre lover og lovbestemmelser, herunder bla. dyrevernloven. Dyrevernloven, eller Lov om dyrevelferd som den heter har til formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr generelt. §6 foreskriver at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Loven legger også opp til at det kan utarbeides forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Det er således ikke noe konkret forbud mot å eie hund som mindreårig, men dersom du er under 16 år skal du ikke ha noe selvstendig ansvar for hunden.
Hvis du er under 18 år kreves det forøvrig underskrift av foresatte ved eierskifte og valpekullregistering.
Hvilke krav stilles til hundeeier?
En av de største endringene i den «nye» hundeloven er at det ble innført et kompetansekrav til «hundeholder», jf § 3 a. Med hundeholder (§2, a) menes «den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om hund for kortere eller lengre tid». Det betyr at flere personer kan anses for å være hundeholder til samme hund. Kompetansekrav følger for øvrig også av dyrevernloven.
Loven sier at «hundeholder skal ha nødvendig kompetanse til å kunne forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår». Det presiseres at slik kompetanse omfatter blant annet kunnskap om hold og trening av hund, kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og ikke minst det skadepotensiale hunden kan utgjøre. I dette ligger både hensynet til god dyrevelferd, men også hensynet til omgivelsene og sikring mot den risiko som et dyr kan representere.
Loven legger opp til at det kan utarbeides forskrifter om krav til opplæring og kompetanse. Men så langt har vi sett lite til dette selv om det etterspørres fra ulike hold. Ikke minst av hensyn til de utvidede rammene politiet har fått til å gripe inn ved potensielt farlige situasjoner, ville det vært ønskelig med bedre klarhet i hva som konkret ligger i kompetansekravet. Departementet har så langt ikke kommet med noen uttalelser som tilsier at det er noe nært forestående.
Jeg deltok nylig i en podkast sammen med Oslo Hundeskole hvor det kom inn en rekke spørsmål fra hundeeiere om hva de kan gjøre for å oppfylle kompetansekravet i loven. For de som har liten erfaring med hund, vil nok en naturlig start være å melde seg på et valpekurs når man først har anskaffet seg hund. Det vil være mulig å bygge på med kurs for mer viderekommende, og med økt spesialisering tilpasset hundens egenskaper og eierens ønsker og behov. Dette vil dessuten kunne gi mye god inspirasjon og trening for både hund og fører.
Kompetansekravet skal være tilpasset den konkrete hunden det måtte være tale om. Generelt vil jeg si at jo større skadepotensiale hunden representerer, jo større krav må det kunne stilles til hundeholderen. Enhver hundeholder plikter å sette seg inn i hva som kreves.
Litt om plikter og ansvar for hundeholder?
Hundeloven oppstiller en rekke plikter for hundeholder. Den alminnelige regelen i §4 om sikring av hund og plikt til å opptre hensynsfullt med kontroll og tilsyn, er bare et selvfølgelig utgangspunkt. I dette innlegget har jeg først og fremst fokus på sikkerheten i forhold til omgivelsene, og reglene om dette i hundeloven. Dyrevernloven og andre lover har mer fokus på dyrevelferden generelt, og hvilke plikter hundeholderen har overfor hunden.
Mange har kommet med spørsmål om det er mulig å sette fra seg hunden hvis man skal et kort ærend. Loven oppstiller et forbud for hundeholder mot å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmenheten (f.eks. en butikk) eller lekeplasser. Det er altså ikke noe generelt forbud mot å binde fast eller gå fra hunden, men det er avstandskrav der hunden kan bli satt i situasjoner der den kan opptre aggressivt. Ofte vil uønskede situasjoner kunne oppstå, uten at hunden nødvendigvis kan bebreides, særlig der barn eller folk uten hundeerfaring mer eller mindre bevisst kan fremprovosere uønskede reaksjoner fra hunden som kan føle seg truet eller presset.
De fleste kjenner trolig til de alminnelige reglene om båndtvang som gjelder i tiden fra 1. april til og med 20. august, og som primært er gitt for å ivareta hensynet til annet dyreliv. Men kommunene kan gi forskrifter om strengere regler både med hensyn til tid og sted. I mange byer vil det kunne være regler om båndtvang hele året.
Det finnes unntak fra reglene om båndtvang, og en rekke av disse er beskrevet nærmere i lovens § 9 om unntak fra sikringsreglene.
Det følger av §14 at hundeholder skal sørge for å holde eller kalle tilbake hunden for å avverge urettmessig fare for angrep eller jaging.
Politiet har ved endringene i hundeloven fått vide rammer for å kunne gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta enkeltpersoners og allmenhetens behov for sikkerhet og trygghet. Det gjelder for så vidt også for å verne andre dyr. Politiet kan f.eks. ta seg inn på privat område, pålegge båndtvang eller bruk av munnkurv, forby hundeiers tilstedeværelse, gi pålegg til hundeholder, forby hundehold, ta hunden i forvaring, omplassering eller i verste fall beslutte avliving av hunden – alt for hundeholders regning. Politiet kan også ilegge overtredelsesgebyr og gi bøter.
Hundeholder kan bli erstatningsansvarlig for skade voldt av hund, jf §27, og hundeholder kan straffes med bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av lov, forskrift eller enkeltvedtak, jf §28.
«Farlige hunder»
Alle hunder vil kunne representere en risiko for skade. Men hundeloven har også en egen bestemmelse om «farlige hunder» i §19 hvor det oppstilles et forbud mot å holde eller innføre hunder som er gitt trening for å angripe mennesker eller dyr. Bestemmelsen gir også hjemmel for å lage forskrifter om forbud mot å holde, avle eller innføre farlige hunder. Forskriften kan også sette krav til dokumentasjon av hundens rase eller type. Det finnes kjente og relativt nye eksempler på dette fra media.
Hva skjer når hunden biter?
Det er kommet mange henvendelser til oss om skader forvoldt av hund, og hva som kan skje med både hund og hundeholder dersom hunden skader andre dyr eller mennesker.
Jeg viser her som utgangspunkt til det som er skrevet over om mulig ansvar for hundeholder.
Når det gjelder «skader» som hunden kan forvolde, inneholder hundeloven ganske spesifikke beskrivelser av ulike grader av skader.
§2 (e) beskriver skade på menneske som: «bitt av tenner som berører hud med et visst trykk slik at det etterlater merke, men som ikke er en «betydelig skade» etter bokstav (f). Loven har dernest en gradering av «betydelig skade på menneske» som;
«1. flere dype, punktformede sår som når dypt ned i underhuden eller penetrerer ned i muskulaturen og som tydelig viser at det dreier seg om flere bitt, og at skaden er påført med en viss voldsomhet.
2. utriving, dyp flenge, i underhud eller muskulatur
3. bittlesjoner som medfører tap av vev
4. bitt som medfører døden, uten at bittet i seg selv har forårsaket skader som nevnt i nr. 1 til 3»
Loven har også nærmere definisjoner av hva som er et «angrep», et «ensidig angrep», «jage» og «klar fare».
Ulike sanksjoner kan være aktuelle avhengig av hva slags skader det er tale om, og hva slags hendelsesforløp vi står overfor.
Ved skader forvoldt av hund kan det bla. bli snakk om forvaring, omplassering, salg og evt. avliving av hunden. Kostnadene vil i utgangspunktet belastes hundeholder. Dette er noe vi har sett flere eksempler på i den senere tid, og hvor hundeholder holdes ansvarlig for til dels betydelige kostnader pga. skader og tiltak iverksatt av politiet. Vi har også sett eksempler i nyere tid på hundeholdere som holdes fullt ut økonomisk ansvarlig selv der de kun kortvarig har tatt hånd om hunden. Det er kommet en rekke henvendelser omkring disse forholdene som viser at dette er praktiske situasjoner som mange kan komme opp i.
Hunden, menneskets beste venn
Hund gir mye livskvalitet i hverdagen. Men alle som skaffer seg hund bør forstå at de med det påtar seg et stort ansvar for et nytt familiemedlem som kanskje skal være med deg 15 år eller mer fremover. Kompetansekravet som er innført vil kunne gi både hunder og hundeholdere bedre forutsetninger for at både hund og hundeholder skal få mye glede i årene fremover. Samtidig vil et forsvarlig hundehold sørge for at også omgivelsene kan være trygge på at det ikke oppstår uønskede situasjoner. Hunden din fortjener at du tar vare på den, og den vil være din lojale venn hele livet.
Husk å passe på at du har forsikringer som dekker et mulig ansvar hvis uhellet først er ute. Det gjelder både forsikring av hunden ved sykdom eller skade, men det gjelder også hundeholders mulige ansvar.
Lykke til fremover!