I tingforsikring er det to meldepliktsregler sikrede må overholde for ikke å miste kravet sitt under forsikringen helt eller delvis.
For det første må sikrede melde fra til forsikringsselskapet uten ugrunnet opphold etter at skaden har oppstått. Dette er fordi forsikringsselskapet har behov for å foreta undersøkelser for å vurdere om skaden er dekket, og å utmåle størrelsen av eventuell erstatning. Dette omtales gjerne som «varslingsplikten».
For det andre må sikrede melde kravet innen ett år til forsikringsselskapet. Dette omtales gjerne som «meldefristen» eller «ettårsfristen». Fristen løper fra det tidspunkt sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Dersom fristen oversittes, mister sikrede retten til erstatning.
I det følgende skal vi se nærmere på hva som ligger i de ulike fristene, når de begynner å løpe, hvordan fristene avbrytes og konsekvensene av å oversitte disse. Varslingsplikten behandles først, deretter meldefristen.
Det fremgår av forsikringsavtaleloven § 4-10 tredje ledd at «er forsikringstilfellet inntruffet, skal sikrede uten ugrunnet opphold melde fra til forsikringsforetaket».
Fristen begynner å løpe fra det er inntruffet et «forsikringstilfelle». Et forsikringstilfelle inntreffer når det sikrede har forsikret rammes av en fare forsikringen dekker, og det oppstår et tap som forsikringen omfatter. Dersom sikrede for eksempel har kaskoforsikring på bilen sin, har forsikringstilfellet inntruffet når det oppstår en kollisjonsskade på bilen.
Sikrede må gi melding til forsikringsselskapet om forsikringstilfellet «uten ugrunnet opphold». Fristen er altså ikke angitt i dager, men er relativ til det konkrete tilfellet. Sikrede må uansett melde forsikringstilfellet så raskt hen har mulighet til det.
Grunnen til at fristen er kort, er fordi forsikringsselskapet har behov for å iverksette tiltak for å begrense skaden og å foreta undersøkelser for om skaden er dekket, samt å beregne eventuell erstatning.
I en sak behandlet av Oslo tingrett i TOSLO-2004-14189 hadde sikrede ventet 17 dager med å melde om ran til forsikringsselskapet. Tingretten skrev om varslingsplikten at «lovens ordlyd ‘uten ugrunnet opphold’ tilsier at sikrede må melde forsikringstilfellet så raskt han har mulighet til det. Dette må vurderes konkret». Dommen er vist til i juridisk litteratur, se Forsikringsavtaleloven med kommentarer, 2014, Brynildsen m.fl.
Sikrede avbryter fristen ved å gi forsikringsselskapet melding om forsikringstilfellet. Forsikringsavtaleloven § 4-10 tredje ledd oppstiller ikke krav til meldingens form. Melding kan derfor gis både muntlig og skriftlig. Kravene for å avbryte fristen er at sikrede opplyser hvem hen er, og gir opplysning om hvilket forsikringstilfelle som har inntruffet.
Alminnelige bevisbyrderegler fører imidlertid til at det er sikrede som må dokumentere og sannsynliggjøre at melding om forsikringstilfellet er gitt innen fristen. Dersom det oppstår usikkerhet om kravet er meldt innen fristen, må altså sikrede fremlegge dokumentasjon som sannsynliggjør at fristen er overholdt. Det er derfor i alminnelighet anbefalt å melde forsikringsselskapet skriftlig om skaden.
Dersom sikrede ikke melder forsikringsselskapet om forsikringstilfellet uten ugrunnet opphold, kan sikrede miste forsikringssummen helt eller delvis.
Sikrede risikerer å miste deler av eller hele forsikringssummen dersom det er oppstått skade eller tap som følge av at sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt ikke meldte forsikringsselskapet om forsikringstilfellet innen fristen.
I ovenfornevnte sak behandlet av Oslo tingrett skrev tingretten videre at:
«Sikrede har meldt forsikringstilfellet 17 dager etter at forsikringstilfellet inntraff, til tross for at sikrede varslet ranet umiddelbart til Securitas. Sikrede avbestilte deretter hjembesøk fra Securitas fordi han ikke ville koble politiet inn i saken. Dette viser at sikrede var i stand til å melde ranet umiddelbart. Når han deretter venter 17 dager før han melder skaden til Vesta kan han vanskelig høres med at han etter omstendighetene har meldt skaden så raskt som mulig. Sikredes unnlatelse synes å være et bevisst valg uten aktverdig grunn, slik at han må anses å ha opptrådt forsettlig».
Retten kom til at det forelå årsakssammenheng mellom for sen melding og et økt økonomisk tap på grunn av den for sene meldingen, i tillegg til svik. Sikrede mistet retten til hele forsikringssummen.
Det fremgår av forsikringsavtaleloven § 8-5 første ledd at sikrede mister retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt til forsikringsforetaket innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det.
Fristen begynner å løpe fra det tidspunktet sikrede «fikk kunnskap» om de forhold som begrunner kravet. For at fristen skal begynne å løpe, må sikrede altså faktisk ha hatt kunnskap om de omstendighetene som begrunner et krav under forsikringen. Fristen løper altså ikke så lenge sikrede er uvitende om skaden.
Når forsikringstilfellet er en skade, vil skaden være det forholdet som begrunner kravet. Sikredes manglende kunnskap om at de inntrufne faktiske omstendigheter gir hen krav på dekning etter forsikringsavtalen, er i prinsippet uten betydning for ettårsfristens løp. Det samme gjelder dersom sikrede ikke vet at skaden er dekket av forsikringen, da begynner fristen likevel å løpe, jf. NOU 1987:24, s. 179 og FinKN-2022-829. Når sikrede har fått kunnskap om en slik skade, begynner altså meldefristen på ett år å løpe.
Meldefristen begynner imidlertid ikke å løpe før det fremstår som rimelig klart at skadebeløpet overstiger egenandelen, jf. FinKN-2020-256. Dette fordi sikrede ikke har noe krav mot selskapet før skaden er større enn egenandelen.
3.1.1 Meldefristen i rettshjelpsforsikring
Rettshjelpsforsikringen kan dekke utgifter til advokat dersom det har oppstått en tvist. En tvist oppstår når et fremsatt krav blir bestridt, helt eller delvis. En tvist kan etter enkelte forsikringsselskapers vilkår også foreligge etter «vedvarende taushet» fra motpart, eller liknende formuleringer.
Meldefristen har i rettshjelpssaker bydd på en del særskilte problemstillinger. Dette er omtalt i litteraturen, se Forsikringsavtaleloven med kommentarer, 2014, Brynildsen m.fl. side 310 med videre henvisninger. I FinKN-2020-388 ble det lagt til grunn at meldefristen begynner å løpe senest når tvisten har oppstått. I samme avgjørelse ble det også lagt til grunn at meldefristen kunne begynne å løpe fra sikrede «har kunnskap om de forhold som begrunner tvisten». Sistnevnte tilsier at meldefristen i enkelte tilfeller kan begynne å løpe før tvist er oppstått. Dette kan være tilfellet der sikrede mottar et krav hen er sikker på at hen vil bestride. Sikrede har da kunnskap om de forhold som begrunner tvisten. Det ble imidlertid lagt til grunn i FinKN-2023-370 at meldefristen ikke kunne begynne å løpe før sikrede hadde kontaktet advokat, ettersom en sikret ikke har noe krav mot foretaket før vedkommende har pådratt seg utgifter til rettshjelp. Det er uklart om skadebeløpet må ha oversteget egenandelen for at meldefristen skal begynne å løpe i rettshjelpsforsikring, se FinKN-2022-107.
3.1.2 Meldefristen i ansvarsforsikring
Ansvarsforsikringen kan dekke erstatningsansvar for skade på person eller ting som sikrede har påført tredjemann. De forhold som begrunner et krav under ansvarsforsikringen, er at skadelidte tredjemann vil gjøre gjeldende et erstatningskrav mot sikrede som dekkes av ansvarsforsikringen.
Meldefristen begynner å løpe fra det tidspunkt skadelidte enten har fremsatt krav overfor sikrede om erstatning, eller på annen måte overfor sikrede klart har tilkjennegitt at erstatningskrav vil bli fremmet mot ham, jf. lagmannsrettens dom LB-2006-45067. På bakgrunn av dommen har Finansklagenemda lagt til grunn av meldefristen begynner å løpe fra «sikrede forstod at det ville bli reist krav mot sikrede», jf. FinKN-2022-64.
Fristen på ett år avbrytes dersom sikrede melder kravet til forsikringsselskapet. At det er «kravet» som må meldes innen fristen, innebærer at det ikke er tilstrekkelig at sikrede bare har overholdt varslingsplikten etter § 4-10 tredje ledd. Det kreves i tillegg at det er fremsatt et krav under forsikringen. Det er antatt i teorien at utfylt skademelding representerer et krav, men at det ikke er et vilkår at kravet er tallfestet, se Forsikringsavtaleloven med kommentarer, 2014, Brynildsen m.fl. side 309.
Heller ikke for melding til selskapet etter FAL § 8-5 er det noen formkrav. Kravet kan derfor i utgangspunktet meldes både muntlig og skriftlig. I likhet med fristen etter § 4-10 tredje ledd, er det sikrede som har bevisbyrden dersom det er usikkert om kravet er meldt innen fristen. Det er derfor i alminnelighet anbefalt å melde forsikringsselskapet skriftlig om kravet.
Ved et inntruffet forsikringstilfelle har sikrede plikt til å melde ifra til forsikringsselskapet «uten ugrunnet opphold», altså så raskt hen har mulighet til det. Dersom sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt bryter denne plikten, og dette medfører økt skade eller tap, kan forsikringssummen avkortes eller bortfalle.
Etter at sikrede har fått kunnskap om de forhold som begrunner et krav under forsikringen, har sikrede ett år på å melde kravet til forsikringen. Dersom meldefristen oversittes, taper sikrede retten til å gjøre gjeldende kravet.
Emil Sundqvist
Trainee
19. september 2023