Samboerskap er den samlivsformen som har økt mest de siste årene. Til tross for dette har ikke gjenlevende samboer de samme rettigheter som gjenlevende ektefelle har ved ektefellens borgang. Tidligere hadde ikke samboere noen beskyttelse etter arveloven. I dag har samboere en begrenset lovfestet arverett under forutsetning av at de har eller venter felles barn.
Arvelovens definisjon av samboerskap
Samboerskap er når to personer lever sammen i et ekteskapslignende forhold uten å ha inngått ekteskap. I arveloven er samboerskap definert som to personer over 18 år, som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre, som lever sammen i et ekteskapslignende forhold.
Det er et krav om at partene levde sammen på dødsfallstidstidspunktet. Status som samboere endres ikke ved at man en periode bor fra hverandre som følge av utdanning, arbeid, sykdom, opphold på institusjon eller lignende.
Samboere med felles barn
Samboeres rett til arv gjelder kun for samboere som har felles barn, har hatt felles barn eller som venter felles barn med avdøde. Samboere som kun har særkullsbarn har ikke arverett etter hverandre.
Det følger direkte av loven at samboere som omfattes av reglene om arverett har rett på arv tilsvarende 4 G (folketrygdens grunnbeløp). Samboeres rett på arv går foran arveretten til avdøde samboers barn, både felles barn og særkullsbarn. Hvis avdødes formue ikke er større enn minstearven på 4 G arver gjenlevende samboer alt.
Samboerens rett til arv kan imidlertid begrenses ved testament under forutsetning av at vedkommende har fått kunnskap om testamentet før arvelaters død.
Samboere uten felles barn
Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn, og som har vært samboere i minst 5 år, kan ved testament fastsette at gjenlevende samboer har rett til arv opp til 4 G (folketrygdens grunnbeløp). Dersom arvelater har opprettet slik testament vil gjenlevende samboer sin rett til arv gå foran eventuell pliktdelsarv til livsarvinger. Formålet med bestemmelsen er å styrke samboeres rettsstilling.
For øvrig står samboere fritt til å opprette testament dersom de ønsker at de skal arve hverandre. En samboer kan fritt i testamentsform bestemme at den andre skal arve mer eller mindre enn det som følger av loven. Testasjonsfriheten begrenses imidlertid av reglene om pliktdelsarven til livsarvingene.
Samboeres rett til uskifte
I likhet med ektefeller har samboere som har felles barn, venter felles barn eller har hatt felles barn rett til å sitte i uskifte med hverandres eiendeler. Å sitte i uskifte bo innebærer at arveoppgjøret med avdødes arvinger utsettes. Retten til uskifte er betinget av at de var samboere på tidspunktet for dødsfallet.
Retten til uskifte gjelder for felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo så fremt fritidsboligen har vært til felles bruk for samboerne. Gjenlevende sin rett til uskifte kan utvides ved testament eller ved at arvingene samtykker.
Samboeres rett til uskifte kan begrenses ved testament så fremt gjenlevende samboer har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Oppsummert samboeres arverett
Kort oppsummert går arvelovens regler om arverett for samboere ut på følgende:
Samboere med felles barn har arverett etter hverandre etter loven. Arven utgjør 4G og går foran pliktdelsarven, men kan begrenses ved testament.
Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke arverett etter hverandre etter loven, man kan gi hverandre arverett ved testament. Arven er begrenset til på 4 G, og går foran arveretten til eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.
For samboere med kortere samboerskap enn fem år (og som ikke har felles barn) må arveretten følge av testament. For disse samboerne gjelder det ikke noe unntak fra pliktdelsreglene for det tilfellet at arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.
Har du spørsmål knyttet til arverett eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg! Kontakt oss på tlf 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.