Saken gjelder krav på yrkesskadeerstatning etter strømulykke. Kravstiller (A) ble tilkjent full erstatning for skade og tap i tingretten. Tingrettens dom ble påanket og lagmannsretten kom etter en konkret vurdering til at det ikke var sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng til As helseplager og tap av ervervsevnen. Kravet til nødvendig betingelse var da ikke oppfylt, og yrkesskadeforsikrer - Protector Forsikring ASA - ble frifunnet.
A var involvert i en hendelse i arbeid der vedkommende ble eksponert for 230V lavspent strøm. Flere måneder etter hendelsen utviklet kravstiller smerter i høyre skulder og arm med påfølgende tap av ervervsevnen og tilstanden ble ytterligere forverret senere i forløpet. Under saksbehandlingen for NAV ble det innhentet medisinsk sakkyndig erklæring fra spesialist i arbeidsmedisin hos STAMI som konkluderte med årsakssammenheng til en nerveskade, og en varig medisinsk invaliditet på 50 %. I erklæringen ble det lagt til grunn at eksponering av lavspentstrøm (spenning < 1000V) kan gi forsinket symptomdebut ved nerveskade. I tingrettens dom ble det i årsaksvurderingen blant annet lagt avgjørende vekt på den sakkyndiges vitneforklaring.
Lagmannsretten kom til et annet resultat og la ikke avgjørende vekt på uttalelsen og vurderingen fra STAMI. Retten bemerker blant annet at det ikke ble brukte spesialist i nevrologi til å undersøke A, at saken også reiser problemstillinger av ikke medisinsk art, herunder vurdering av bevis om fakta knyttet til strømstyrke og eksponeringstid, og at den sakkyndige uten videre har lagt til grunn As egen beskrivelse av hendelsen.
1. Bevisvurderingen - de 4 vilkår vs. "vanlig bevisvurdering"
Lagmannsretten legger til grunn at spørsmålet om årsakssammenheng må avgjøres på grunnlag av en vanlig bevisvurdering, og at de fire vilkår som er anvendt ved vurdering av «nakkeslengtraumer» ikke kommer direkte til anvendelse.
Det avgjørende må være om det ut fra en helhetlig vurdering av bevisene foreligger sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. Dette innebærer at årsakssammenheng anses som ett bevistema med tanke på hva det kreves sannsynlighetsovervekt for, og ikke flere bevistemaer. Lagmannsretten begrunner dette med at det ved strømskader er en nær innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige enkeltmomenter i bevisvurderingen.
Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at de momenter som inngår i den alminnelige bevisvurderingen i stor grad vil likne på vilkårene som oppstilles i nakkeslengssakene.
Lagmannsrettens utgangspunkt for bevisvurderingen kan på denne bakgrunn illustreres slik:
2. Allment akseptert medisinsk viten om skader som følge av strømulykker
Lagmannsretten legger til grunn at vurdering av årsaksforhold må ta utgangspunkt i «allment akseptert medisinsk viten» og retten konstater at det mangler medisinsk konsensus omkring flere av de spørsmål som saken reiser. Retten påpeker at man i mangel av en mer «allment akseptert medisinsk viten» må legge til grunn det som fremstår som den mest sannsynlig korrekte medisinske forståelsen.
Under ankeforhandlingen ble det fremlagt flere medisinske artikler. Lagmannsrettens vurdering er at disse ikke gir holdepunkter for et totalt fravær av akuttsymptomer eller en svært beskjeden grad av akuttsymptomer i de tilfeller der strømeksponeringen har skadeevne. Selv om enkelte typer symptomer på nerveskader i noen tilfeller kan debutere etter en latensperiode, er dette ifølge lagmannsretten ikke ensbetydende med at akuttfasen dermed kan være helt fri for andre symptomer.
Etter lagmannsrettens syn vil det normalt måtte forventes at opptil flere andre typer symptomer uansett vil gjør seg gjeldende allerede i akuttfasen. Et totalt fravær av akutte symptomer, eller en svært beskjeden grad av akutte symptomer, vil på denne bakgrunn være lite sannsynlig der det har oppstått alvorlig strømskade. Det må antas at det i de fleste tilfeller vil være en viss grad av proporsjonalitet mellom symptomtrykket i akuttfasen og det endelige skadeomfanget.
Lagmannsretten har også vist til Protectors sakkyndige vitne dr. Nordal som har gjort rede for de ulike teorier om forsinket symptomdebut ved strømskader, og som i sin erklæring til lagmannsretten har uttalt følgende:
«En del forfattere som de siste decennier har skrevet om strømskader, har ment at nærmest en hvilken som helst strømskade kan føre til svært forsinket symptomdebut, opptil år, etter strømstøtet. Dette bryter etter min mening med det man ellers vet om traumatologi, hvor det er et prinsipp at et skadelig agens må ha skadeevne over en viss terskel for å kunne påføre skade.»
Med dette utgangspunktet går lagmannsretten over til selve bevisvurderingen.
3. Den konkrete bevisvurderingen
3.1 Skadeevne – adekvat traume
Samlet sett vurderer lagmannsretten strømulykkens skadevoldende evne slik at det fremstår som lite sannsynlig at A ble eksponert for en så betydelig strømstyrke over så lang tid at dette kan ha forårsaket de skader som han nå krever erstatning for.
Det antas også å være lite sannsynlig at han ble utsatt for strømgjennomgang, men at A mest sannsynlig fikk et strømstøt. Det vises her blant annet til at det var montert jordfeilbryter, at A brukte vernesko med tykk gummisåle, og at det i akuttnotat fra legevakten samme dag ble notert «følte ikke at strøm gikk gjennom kroppen».
Lagmannsretten bemerker at muligheten for at hendelsen hadde tilstrekkelig skadevoldende evne likevel ikke kan utelukkes helt. Dette må vurderes nærmere i lys av de symptomer A fikk på kort og lang sikt, og om disse symptomene kan forklares på annen måte.
3.2 Akuttsymptomer
Etter lagmannsrettens vurdering opplevde A et ubehag forbundet med støtet, men at akuttsymptomene mest sannsynlig var langt mindre enn det man normalt vil forvente ved strømskader av en slik alvorlighetsgrad som han nå krever erstatning for.
I vurderingen legger retten størst vekt på journalnotat fra legevakten samme dag som hendelsen inntraff. De beskjedne akuttsymptomene harmonerer godt med det man kan forvente ut fra traumets antatte begrensede skadevoldende evne, slik lagmannsretten har kommet til.
Ifølge lagmannsretten er mangelen på akuttsymptomer likevel ikke så sikker og uttalt at dette alene kan utelukke årsakssammenheng, men dette tilsier at sannsynligheten for årsakssammenheng er liten.
3.3 Påfølgende symptomutvikling
Det senere symptombilde er etter lagmannsrettens vurdering vanskelig å forene med en strømulykke. Symptombildet domineres av plager som dels debuterte svært lenge etter ulykken, som dels mangler kontinuitet, og som dels gjelder plager som ikke i noe tilfelle antas å stå i sammenheng med strømulykken.
Retten legger til grunn at det også mangler objektivt konstaterbare symptomer, og at det har skjedd en atypisk forverring over flere år. Symptomutviklingen er derfor isolert sett slik at det gir liten grad av sannsynlighet for at helseplagene skyldes strømulykke.
3.4 Ikke annen sannsynlig forklaring
Noen sikker, alternativ årsaksforklaring har lagmannsretten ikke grunnlag for å konkludere med, og dette er heller ikke nødvendig for å ta stilling spørsmålet om årsakssammenheng.
Det avgjørende er at det er godt mulig at As helseplager kan ha andre årsaker enn strømulykken, og at det også vurderes å være en sannsynlighetsovervekt for dette.
I denne sammenheng viser lagmannsretten til at symptomer kan ha blitt forverret ved at han i svært liten grad har fulgt gjentatte råd fra leger om å bevege armen mer. Det kan etter lagmannsrettens syn heller ikke utelukkes at plagene har blitt forsterket som følge av psykiske reaksjoner og feil medisinbruk. Dessuten legger lagmannsretten til grunn at A som følge av sitt yrke var eksponert for en type belastninger som erfaringsmessig ofte kan føre til denne typen helseplager, samt at slike plager generelt er vanlig forekommende i befolkningen.
3.5 Samlet vurdering av momentene
Når lagmannsretten ser alle ovennevnte forhold i sammenheng, fremstår det samlet sett som lite sannsynlig at de skader som nå kreves erstattet er forårsaket av strømulykken.
Strømulykken hadde etter all sannsynlighet ikke tilstrekkelig skadevoldende evne, akuttsymptomene var mer beskjedne enn det som må forventes ved alvorlige strømskader, og den etterfølgende symptomutviklingen fremstår bare delvis forenlig med symptomer på strømskade. Det finnes også andre og mer sannsynlige forklaringer på As helseplager.
På denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at strømulykken mest sannsynlig ikke var en nødvendig betingelse for skadene det kreves erstatning for. Det foreligger dermed ikke faktisk årsakssammenheng, og det er ikke grunnlag for As erstatningskrav. Protector skal dermed frifinnes.
Det foreligger etter lagmannsrettens syn tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Sakskostnader tilkjennes etter dette ikke for verken lagmannsrett eller tingrett. Dommen er enstemmig.
I ankeforhandlingen for lagmannsretten var advokat Erik Fjeldstad prosessfullmektig for Protector Forsikring ASA. Erik Fjeldstad er partner i Kogstad Lunde & Co.
Vi i Kogstad Lunde & Co representerer norske og internasjonale forsikringsselskaper i alle typer saker innenfor erstatning- og forsikringsrett. Har du spørsmål knyttet til dommen og personskader spesielt, eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg!
Hele dommen finner dere her: LB-2021-16707
Advokat/partner Erik Fjeldstad – 10.06.2022