I dom fra Oslo tingrett 7.3.2023 kom retten til at skadelidte ikke hadde vært utsatt for en arbeidsulykke. Dommen er nå anket til Borgarting lagmannsrett.

Partene var enige om at den skadelidte heismontøren hadde falt og slått hodet i betongen på byggeplass. For skadelidte var anført at alle fall - i henhold til folketrygdens rundskriv til folketrygdloven § 13-3 - er å anse som arbeidsulykke. Selskapet hevdet at når skadelidte falt i bakken som følge av besvimelse forelå det ingen arbeidsulykke, jfr. yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav a.

Oslo tingrett ga selskapet medhold i at det ikke forelå en arbeidsulykke. Retten viste bla. til at det etter praksis i Høyesterett må foreligge et ytre ulykkemoment. Det må ha inntruffet noe i det ytre av betydning for skadeforløpet for at vilkår etter det markerte arbeidsulykkebegrepet skal være oppfylt. For godkjenning etter det avdempede ulykkebegrepet kreves det at skadelidte har vært utsatt for en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd avvik fra det normale i vedkommende arbeid.

Etter rettens syn kunne rundskrivet i NAV ikke være bindende for lovtolkningen av yrkesskadeforsikringsloven § 11. De hensyn som taler for en lik praktisering av arbeidsulykkebegrepet i folketrygden og yrkesskadeforsikringen rekker ikke så langt at endringer i NAV sin praksis og rundskriv fra NAV er bindende for yrkesskadeforsikringsselskapet. Besvimelse som følge av blodtrykksfall kunne da ikke godkjennes etter det markerte arbeidsulykkebegrepet. Da det ved den aktuelle hendelsen heller ikke hadde inntruffet noe avvik fra heismontørens vanlige arbeidsoppgaver kunne hendelsen heller ikke godkjennes etter det avdempede arbeidsulykkebegrepet. At underlaget på byggeplassen var av betong, ble ikke ansett ekstraordinært på en byggeplass.

Anken reiser et interessant spørsmål om samordningen mellom folketrygdloven § 13-3 og yrkesskadeforsikringsloven § 11. Spørsmålet er om hensynet til en lik praktisering trumfer de krav som har vært stilt til ytre påvirkning i praksis fra Høyesterett. Liknende problemstillinger har så langt vært avvist dekket i praksis fra Finansklagenemnda.