11.11.2022. Blogginnlegg av Trond Werner Lunde, Senior Partner i Advokatfirma Kogstad Lunde & Co DA
Jeg holdt for noen år siden flere foredrag for forsikringsbransjen om selvkjørende eller såkalte autonome kjøretøy, og hvilke utfordringer det bla. kan skape i forhold til dagens ansvarsregler og forsikringsordninger. Innføring av autonome kjøretøy retter også søkelyset mot nye etiske utfordringer. Nylig holdt jeg flere foredrag om etikk i skadeforsikring, og sett i sammenheng med tidligere nevnte foredrag har dette resultert i noen refleksjoner fra min side.
Noen vil kanskje mene at utviklingen rundt bruk av autonome kjøretøy går tregere enn både ønsket og forventet. Det er i så fall ikke særlig overraskende med tanke på hvor mange praktiske utfordringer som teknologien må løse underveis. Vi sitter med en relativt gammel bilpark som må kunne brukes sammen med ny, og vi lever i et land med høyst varierende værforhold for å nevne et par utfordringer. Andre vil kanskje mene at utviklingen går raskere enn vi klarer å håndtere. Dagens moderne elektrisk drevne familiebiler har akselerasjon og toppfart som tidligere knapt var forbeholdt superraske sports- og racerbiler. En hvilken som helst 18-åring med nytt førerkort kan i dag med sin elbil lett kjøre fra Petter Solbergs gamle bensinbil. Når og hvem kom egentlig frem til at vi har behov for eller oppriktig ønsker oss biler med fartsegenskaper som langt overgår hva våre veistandarder og bilførers kvalifikasjoner tilsier? Som gammel bilentusiast liker jeg fart og spenning, men jeg setter også pris på å beholde førerkortet.
Nylig kunne man lese at i dag velger de fleste ungdommer i byene å ta førerkort kun for biler med automatgir. Dette er en naturlig konsekvens av at færre og færre biler leveres med manuelt gir, og det selges knapt nok nye biler med manuelt gir på privatmarkedet. De fleste nye biler som selges i Norge i dag er dessuten elektriske. Store bilprodusenter i Europa og ellers i verden har for lengst varslet overgang til rene elektriske drivlinjer i løpet av få år. Oslo skal ifølge våre folkevalgte i løpet av et års tid kun ha såkalte nullutslippsbiler som taxi. Mer og mer overlates til digitale plattformer og automatiserte prosesser. Vi går også klart i retning av at bilen selv overtar flere av de valgene som må tas under kjøringen som før var forbeholdt fører. Det gjelder enten det er tale om å skru på lys og fjernlys, eller blende ned for møtende trafikk, bilens plassering i kjørebanen og hvilken fart og avstand det skal være til forankjørende. Fremtidsscenarier beskriver førerløse biler hvor vi fraktes som passasjerer fra A til B kun ved å taste eller lese inn ønsket destinasjon.
Frem til nå har mye vært overlatt til førerens kompetanse og valg under kjøreturen. Her spiller erfaring, fornuft og modenhet i trafikken fremdeles en viktig rolle. Hvordan skal disse valgene tas i fremtidens biler, og hvem skal sette premissene for de valgene som må tas? Er det våre mer eller mindre tilfeldig valgte politikere og byråkrater gjennom lovbestemte etiske retningslinjer, eller er det opp til eksentriske milliardærer som samtidig oppfordrer til å stemme Trump ved kommende presidentvalg? Har vi andre noen meninger om hvilken etikk som bør legges til grunn for valg og prioriteringer ved programmering av fremtidens biler? Eller lar vi oss bare blende av funksjonalitet og all elektronikk som legges inn i bilene hvor kun fantasien setter grenser?
Dersom bilen må velge mellom å kjøre på et barn i et fotgjengerfelt, eller styre bilen ut av veien med økt risiko for fører og passasjerer, er det neppe grunn til å tvile på at dagens bilprodusenter vil prioritere sikkerheten for fører og passasjerer fremfor noen som befinner seg utenfor bilen. Ville en omsorgsfull «bonus pater familias» nødvendigvis hatt samme prioritering?
Det er ikke opplagt at fremtidens bilpark i det vesentligste vil være eid av oss forbrukere. Produktutviklingen går stadig raskere, og gårsdagens biler blir fort utdaterte. Det kan derfor være nærliggende å tro at fremtidens bilbehov og bilbruk langt på vei vil kunne dekkes gjennom bildelingsordninger, leasingavtaler eller ulike abonnementsløsninger. I så fall vil kanskje heller ikke dagens forsikringsordninger med obligatorisk ansvarsforsikring for bilen og førers ansvar, samt valgfri kaskoforsikring tegnet av private bileiere fremstå som de mest naturlige valgmulighetene.
Mye av dagens bilproduksjon og forsikringstilbud vil i fremtiden trolig kunne overtas av giganter som Google, Amazon, Apple og andre som allerede i dag kjenner vårt handlingsmønster langt bedre enn de tradisjonelle forsikringsselskapene. Det er dessuten trolig disse selskapene som allerede i dag sitter med høyest teknologisk innsikt til å kunne være med og bestemme over fremtidens bilproduksjon.
Mindre mekanikk og mer elektronikk vil kreve store utskiftinger og investeringer hos dagens største bilprodusenter. Dette kan åpne for nye aktører i ulike deler av verden som ikke sitter med enorme lån og investeringer i produksjonsanlegg som allerede i dag er umoderne. Ulike konspirasjonsteorier i dag tilsier at Kina og andre ikke-vestlige land har muligheter for å tilegne seg all relevant informasjon om våre vaner og uvaner blant annet i trafikken. Vi andre har trolig uansett begrenset innsikt i eller kompetanse på hva slags informasjon som med eller uten vårt samtykke blir samlet inn og brukt bla. i produktutviklingen.
GDPR skulle sørge for at vi forbrukere skulle få større kontroll og eierskap til informasjon som samles inn om oss. Utviklingen har vel snarere gått helt motsatt vei når vi daglig ukritisk samtykker på våre smarttelefoner for å komme videre i våre søk på nettet.
Kanskje er det på tide og stoppe litt opp i en travel hverdag for å se om det kan være behov for å vurdere nærmere hvem som bør være med å ta valgene for morgendagen? Hva slags etiske standarder skal vi ha bla. for produksjon og egenskaper hos fremtidens biler? Det er ikke bare CO2 utslipp lokalt her hjemme som avgjør hva som er bærekraftig. Hvem skal være der for å utfordre disse standardene? Hendelser i andre deler av Europa har rystet oss det seneste året, og det kan være grunn til å stille spørsmål ved om vi alle har samme oppfatning av hva som er rett og galt. Bilder om krig som vi trodde hørte fortiden til vises daglig på tv skjermen. Krig i Europa avslører også store svakheter ved vår egen sikkerhet her hjemme, enten det er gassledninger, mat- og vannforsyninger, strøm, betalingsformidling, telefoni eller annet hvor vi i hverdagen har gjort oss helt avhengige av GPS og mobiltelefon. Trump har varslet at han vil komme med en stor nyhet i nær fremtid. Om det vil bidra til å gjøre verden mer forutberegnelig kan sikkert diskuteres. Det er kanskje på tide å våkne? Arnulf Øverland sitt dikt fra 1937 «Du må ikke sove» er fortsatt relevant, det gjelder også når du kjører bil.
Ha en fortsatt fin dag!