Barneforsikring er et sammensatt forsikringsprodukt. I denne forsikringspakken gjelder noen dekninger ulykker, andre sykdom. Noen dekninger gjelder uførhet, andre død. Barneforsikringen har dermed karakter av å være både syke-, ulykkes- og livsforsikring. Selv om både syke- og ulykkesforsikringer og livsforsikringer er personforsikringer, har Forsikringsavtaleloven (FAL) ulike regler for disse. Spørsmålet er om «innpakningen» i ett samleprodukt får betydning for den forsikredes rettigheter og plikter?
Tegnes de ulike dekningene som separate forsikringsavtaler, er det ikke noe problem å vurdere hvert enkelt produkt etter reglene i FAL. Men hva skal man gjøre når forsikringsproduktet omfatter flere dekningselementer som er underlagt ulike regler i FAL? Er produktet en helhet der alle elementer vurderes etter de samme reglene eller skal man skille mellom de ulike dekningene og bruke FAL sine regler for disse? Og dersom man skal vurdere barneforsikringen som ett samlet produkt – hvilket regelsett skal da anvendes? Reglene for syke- og ulykkesforsikring eller reglene for livsforsikring?
De ulike reglene i forsikringsavtaleloven passer ikke like godt på alle forsikringsproduktene.
Livs- og uføreforsikringsprodukter gir generelt den forsikrede et noe sterkere vern enn syke- og ulykkesforsikringer. I ulykkesforsikringer kan selskapet gjøre unntak for forhold som i stor grad er risikobetonte. I livsforsikring har ikke selskapet samme mulighet til å begrense sitt ansvar ved objektive helseklausuler.
Syke- og ulykkesforsikringer er normalt kortvarige avtaler som fornyes hvert år. Praktiske regler gjelder fremkallelse av forsikringstilfeller, brudd på sikkerhetsforskrifter, svik i forsikringsoppgjøret, meldefrist og foreldelse. Selskapet kan også etter fastsatte vilkår si opp forsikringen.
Tradisjonelle uføredekninger er langsiktige avtaler som normalt løper over mange år. Slike livsforsikringer kan ikke sies opp av forsikringsselskapet med mindre det foreligger brudd på opplysningsplikten ved tegning. Forsikrede har også rett til fortsatt forsikring på samme vilkår uten at selskapet kan be om nye helseopplysninger. Det vil derfor være helseopplysningene som ble inngitt ved tegning som danner grunnlaget for selskapets risiko og ansvar, uavhengig av senere negativ utvikling av helsetilstanden.
Dersom barneforsikringen vurderes som en enhet og er underlagt reglene om syke- og ulykkesforsikring, mister den forsikrede noe av det særskilte vernet som hen ellers ville hatt knyttet til uføredekningen. En analogisk anvendelse av reglene for syke- og ulykkesforsikringer er heller ikke helt treffende i forhold til reguleringen av uføreprodukter. Vurderes de ulike dekningskomponentene hver for seg, vil forsikrede få de plikter og det vern som lovgiver gjennom FAL har tillagt det enkelte produktet.
Det kan diskuteres om uføreelementet i en barneforsikring skal vurderes som livsforsikring eller om den skal vurderes på lik linje som ulykkes- og sykdomsprodukter. Problemstillingen er ikke rettslig avklart. Vi mener likevel at det er mye som taler for at uføredekningen i en barneforsikring vil bli ansett som et livsforsikringsprodukt - slik at forsikrede gis det særskilte vernet som livsforsikringer har etter FAL.
Vi i Kogstad Lunde & Co behandler til enhver tid saker der det er spørsmål om hvordan ulike forsikringsprodukter er knyttet opp mot reglene i FAL. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål eller ønsker bistand til dette.
25.10.21
Advokat Tone Lenvik
