Koronakrisen har påvirket vår hverdag i snart 2 uker. De akutte utfordringene med etablering av hjemmekontor og ny hverdagslogistikk har sannsynligvis løst seg for de fleste, for vi i Kogstad Lunde & Co merker en klar økning i antallet saksbehandlere som kontakter oss med faglige spørsmål. Flere har oppdaget at koronakrisen også får betydning på personskadeområdet, og vi har allerede bistått i konkrete skadesaker.
Vi ser at noen spørsmål går igjen, samtidig som vi også ser at det vil komme utfordringer fra helt andre vinkler enn dem mange er oppmerksomme på. Vi har derfor laget en liten artikkel som gir svar på noen av de spørsmålene vi vet mange sitter med. I tillegg ønsker vi å påpeke noen forhold som alle som behandler personskadesaker bør være oppmerksomme på i månedene som kommer.
Har du ytterligere spørsmål eller trenger annen bistand er det selvsagt bare å ta kontakt med oss på telefon eller e-post. I denne situasjonen er vi selvsagt tilgjengelige for dere 24/7. All kontaktinformasjon ligger på våre hjemmesider
Når sykepleieren eller legen får lungeskader eller dør som følge av viruset:
Mange ansatte i helsevesenet kommer til å bli smittet av Covid-19 mens de er på jobb. Noen av disse kommer også til å få varige skader eller dø, og spørsmålet er om disse konsekvensene er yrkesskadedekket.
Det er tale om en epidemisk sykdom, og Folketrygdlovens § 13-4 bestemmer at visse slike sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Lovens vilkår er at den epidemiske sykdommen og dens konsekvens må være omfattet av yrkessykdomsforskriften (Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade), FOR-1997-03-11-220.
Sykdommer som skyldes smitte reguleres i forskriftens § 1 bokstav H. I dette punktet angis det to alternative ordninger. Om man faller inn under den ene eller andre ordningen, avgjøres av arbeidsstedet og arbeidsoppgavene:
De som jobber med smittestoffet i et laboratorium (forskere, laboranter, biokjemikere m.v.) dekkes av forskriftens alternativ 1. All sykdom disse blir påført av smittestoffet vil være dekket som yrkesskade – uavhengig av hvordan sykdommen utarter seg eller hvilke konsekvenser den har.
Alle andre helsearbeidere – leger, sykepleiere, hjelpepleiere og andre – vil måtte vurderes etter forskriftens alternativ 2. Dette alternativet gjelder der smitten skjer i «medisinske institusjoner eller ved yrkesutøvelse i andre miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare» (dette alternativet vil sannsynligvis også kunne dekke butikkansatte, drosjesjåfører og andre som ikke har kunnet unngå kontakt med mange personer i en situasjon der smitten er «løs» i samfunnet, likevel slik at dette må underlegges en konkret vurdering i hver enkelt sak).
Når en person som er dekket av forskriftens alternativ 2 blir smittet, vil han/hun ikke ha yrkesskadedekning for smitten som sådan. I disse tilfellene vil personen kun være dekket dersom smitten har ført til en av de skadene/komplikasjonene som er uttrykkelig angitt i forskriftspunktet. Fokuset blir altså ikke på smitten i seg selv, men på smittens konkrete konsekvens.
Den varige skadefølgen man forventer å se hyppigst hos personer som overlever smitten er alvorlig lungesykdom/skade på lungene, tilsvarende det man kan se etter alvorlige lungebetennelser. Denne konsekvensen er ikke angitt i forskriftens alternativ 2, og den skal dermed ikke godkjennes som yrkesskade slik reglene er i dag.
Internasjonale medier har meldt at en rekke leger har omkommet som følge av viruset. Det antas at det samme gjelder for annet helsepersonell. Det er ikke kjent hva som er den umiddelbare dødsårsaken for disse, men i utgangspunktet antas det å være sannsynlig at dødsårsaken er den samme som hos andre smittede: De fleste antas å ha hatt en annen kjent eller ukjent underliggende sykdom eller svekkelse som ble fatal da de ble smittet. Dødsårsaken er den underliggende sykdommen kombinert med virusinfeksjonen, ikke viruset i seg selv.
«Folks alminnelige rettsfølelse» vil nok likevel ta utgangspunkt i at den svært forhøyede smitterisikoen på jobb rent faktisk var en viktig årsak til dødsfallet. I en slik situasjon er det lett å argumentere for at «all moral» tilsier at de etterlatte bør ha krav på erstatning for tapet av sin forsørger.
Rettslig sett vil det også i disse tilfellene være et spørsmål om viruset har hatt en konsekvens som er angitt i forskriftspunktets alternativ 2. Det eneste punktet som i så fall vil kunne danne en hjemmel for kravet, vil være punkt h) – «andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadde har fått komplikasjon fra hjernen og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd».
Forskriftens ordlyd tar utgangspunkt i skader som oppstår på disse organene hos en pasient som overlever.
Argumentasjonen i koronavirus-sakene vil ta utgangspunkt i at pasienten er død: Uavhengig av om dødsfallet skyldtes en kombinasjon av viruset og en kreftsykdom eller et høyt blodtrykk, var en definitiv og objektivt konstaterbar konsekvens at hjertet sluttet å slå. Dermed kan man si at det oppsto en «komplikasjon fra hjertet» - og etter forskriftens orddlyd er dette en yrkesskadedekket konsekvens av smitten.
Legges dette til grunn, vil den rettslige situasjonen være at et dødsfall som har vært påvirket av smitte påført i en behandlingsinstitusjon, alltid skal godkjennes som yrkesskade. Det er ikke slik forskriften er fortolket frem til nå.
Inntar forsikringsselskapene et slikt standpunkt i koronatilfellene, vil likebehandlingsprinsippet medføre en smitteeffekt (!) til andre saker. Det vil i så fall innebære at det oppstår ulik praksis hos NAV og forsikringsselskapene, slik at forsikringsselskapene vil godkjenne flere typetilfeller som yrkesskader enn det NAV gjør. Det vil igjen medføre en rekke nye utfordringer og økte utbetalinger fra yrkesskadeforsikringsselsskapene.
De rettslige resonnementene vil imidlertid fort kunne fremstå kyniske og i strid med folks umiddelbare rettsoppfatning. Det innebærer at omdømmespørsmål og policyvurderinger vil måtte hensyntas i beslutningen. Vår klare anbefaling er at denne typen beslutninger bør fattes på bransjenivå, og det er da naturlig å forelegge spørsmålet for Fagutvalg Personskade i Finans Norge. I beslutningsprosessen vil det være naturlig at man også ser hen til de vurderinger som gjøres av NAV, som vil måtte ta stilling til yrkesskadespørsmålet i alle de aktuelle sakene. Alle vil være tjent med at NAV og forsikringsselskapene tolker forskriften likt.
Vi forventer at det i enkelttilfeller vil bli argumentert for at situasjonen som sådan innebærer oppgaver og risiko langt ut over det vanlige, slik at oppståtte sykdomstilfeller alternativt kreves godkjent etter reglene om avdempet ulykkesmoment, jf. ftrl. § 13-3 annet ledd annet punktum. Normalt vil det ikke være grunnlag for å akseptere dette. Smittesituasjonen er spesialregulert i forskriften.
Fradrag for offentlige ytelser
Ved behandling av personskader er det et viktig rettslig utgangspunkt at trygdeytelser går til fradrag i erstatningen. Det er dermed viktig at saksbehandlere som arbeider med personskadesaker holdes oppdatert på aktuelle stønadsordninger fra NAV. Med korona-krisen er det innført tiltak som kan påvirke erstatningsutmålingen. De tiltakene som til nå er vedtatt ser først og fremst ut til å kunne påvirke utmålingen i saker som gjelder selvstendig næringsdrivende og saker der skadelidte permitteres i tapsperioden.
20.3.2020 ble det bestemt at arbeidsgivere kun skal betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. De nye reglene gjelder fra 16. mars. Ordningen innebærer at også frilansere og selvstendig næringsdrivende vil få sykepenger fra NAV fra fjerde dag.
Det er politisk enighet på Stortinget om at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6 G. Kompensasjonen skal inntre fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Utbetalinger vil skje så raskt NAV får på plass en teknisk løsning for ordningen.
Staten vil midlertidig ta en større del av regningen for permitteringer. Endringene ble vedtatt 20.3.2020. Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6 G fra dag 3 til og med dag 20. Arbeidsgiverperioden (dagene som arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Det er også flere midlertidige tilpasninger når det gjelder dagpengesatser, nedre inntektsgrenser og ventetid før utbetaling.
Bevisproblemer når legen ikke har kapasitet
Når en person har blitt påført en skade i en ulykke er det et vilkår for årsakssammenheng at det sannsynliggjøres at det oppsto akutte symptomer på skaden i nær tilknytning til ulykken. Det er videre et vilkår at disse plagene må ha vedvart.
I en situasjon der primærhelsetjenesten er opptatt med viruspasienter, vil øvrige pasienter kunne oppleve å bli avvist, eventuelt så vil de selv velge å ikke oppsøke lege. Det er nærliggende å anta at en del skadelidte vil komme til å argumentere for at akuttsymptomer og brosymptomer ikke lar seg dokumentere fordi legen ikke var tilgjengelig. Dette er et gyldig argument, men vekten av det må vurderes nøye i hver enkelt sak. Det rettslige kravet er at skadelidte må sannsynliggjøre at han/hun hadde plagene, men det er ikke noe låst beviskriterium i den forstand at plagene må være dokumentert i en legejournal. Normalt vil likevel manglende legesøkning indikere at plagene maksimalt har vært svært beskjedne. Vår oppfatning er at dette utgangspunktet må opprettholdes. Er ikke lege oppsøkt, er det fremdeles grunn til å stille betydelige spørsmålstegn ved akuttsymptomenes og brosymptomenes eksistens. Sakene må imidlertid fremdeles vurderes individuelt, og alternative beviskilder må vurderes. Kan det påvises at skadelidte ikke hadde tilgang til lege (verken fastlege eller legevakt), vil dette selvsagt være et relevant moment som må hensyntas.
Arbeidsledighet fører til flere meldte skader
Vi vet allerede nå at koronakrisen har medført et ras av permitteringer og at det mest sannsynlig vil bli en rekke nedbemanninger og konkurser som ringvirkninger av krisen.
Samtidig vet vi at det er en statistisk sammenheng mellom situasjonen i arbeidsmarkedet og antallet personskader som meldes til forsikringsselskapene. Det er også en sammenheng mellom arbeidsmarkedet og andelen av de meldte sakene som ender ut med varig arbeidsuførhet.
Vi har en rekke eksempler på at ansatte i en bedrift som har det vanskelig, men som de ansatte likevel har tro på, ofte vil være preget av en positiv dugnadsånd som leder til at de er mindre borte fra jobb og melder om færre personskader.
Når en bedrift eller en bransje står overfor nedskjæringer, og arbeidstakerne ser at de vil kunne miste jobben og gå ned i lønn, har man enda flere eksempler på at det blir en markert økning i antallet meldte personskader. Økningen kommer ikke bare relatert til yrkesskadesaker, men også til trafikkulykker og andre skadetyper der det foreligger en ansvarlig skadevolder.
Dette handler ikke nødvendigvis om at skader simuleres eller overdrives, men like gjerne om ubevisste og forståelige reaksjoner på en usikker situasjon: Vet skadelidte at alternativet til fulle sykepenger og en erstatning som dekker et høyt inntektsnivå er en dårligere lønnet jobb og ingen erstatning, er det helt forståelig at lysten til å friskmelde seg blir redusert. Mange vil også oppleve det som mer sosialt akseptabelt å ha falt ut av jobb som følge av en skade enn som følge av at man ikke nådde opp i kampen om arbeidsplassene.
Saksbehandlers utfordring blir å skille mellom dem som reelt sett er fullt arbeidsuføre, dem som har en restarbeidsevne som de plikter å utnytte og dem som ikke har noe legitimt krav på erstatning i det hele tatt. Målsetningen må, som alltid, være at det skal utbetales riktig erstatning. For å nå dette målet er det viktig at saksbehandler alltid har fokus på den skadelidtes totale situasjon og på å kontrollere faktum.
Nå bør det være fast rutine å sjekke hvordan koronakrisen har påvirket arbeidsplassen som den skadelidte hadde da skaden oppsto.
Svindel og bedrag…
Mange, og særlig selvstendig næringsdrivende, rammes økonomisk hardt av krisen. Det innebærer dessverre at vi må forvente en markert økning i antallet urettmessige forsikringskrav.
De urettmessige kravene vil komme på alle områder – fra reiseforsikringer, B/K, ulike ansvarsdekninger, personforsikringer og ulykkesforsikringer til yrkesskader og trafikkulykker.
Mange næringsdrivende har tegnet avbruddsforsikringer som gir utbetalinger når virksomheten stopper opp som følge av at det oppstår skade på sentralt utstyr. En vanlig avbruddsforsikring vil imidlertid ikke komme til anvendelse når inntektene stopper opp fordi kundene uteblir. Når konkursene nærmer seg, er det dessverre en betydelig risiko for at noen vil forsøke å fingere forsikringstilfeller.
Et eksempel til illustrasjon: Når en næringsdrivende i transportbransjen ikke får oppdrag, vil det kunne være fristende for ham/henne å arrangere en utforkjørsel med bilen/lastebilen slik at den blir fysisk skadet. Når kjøretøyet står på verksted, vil avbruddsdekningen gi en ikke uvesentlig daglig utbetaling. Slik virussituasjonen er, vil bilen også kunne bli stående en god stund på verkstedet. Samtidig vil det også kunne være fristende for sjåføren å melde fra om personskade på seg selv – det vil gi rett til fulle sykepenger og/eller erstatning opp til 100 % av inntektsgrunnlaget. Det vil regelmessig være vesentlig mer enn den inntekten en permittering ville lede til.
Det er svært viktig at saksbehandler nå bruker den nødvendige tiden på å forstå ethvert forsikringstilfelle som meldes. Dersom noe fremstår uvanlig eller påfallende, vil det være god grunn til å kontrollere faktum nærmere.
Vi i Advokatfirma Kogstad Lunde & Co er alltid tilgjengelige dersom dere har behov for sparring eller annen bistand. Trenger dere hjelp til avklaring av faktum, samarbeider vi med Faver AS om dette.
Terje Marthinsen, 24.03.2020
Har du spørsmål knyttet til personskadesaker eller juridiske problemstillinger i lys av Covid-19? Da kan du kontakte
• Advokat/partner Terje Martinsen, tlf. +47 90 97 34 74, e-post: tm@klco.no
• Advokat/partner Erik Fjeldstad, tlf. +47 91 57 56 89, e-post: ef@klco.no
• Advokat/partner Jan Aubert, tlf. +47 93 40 30 72, e-post: ja@klco.no