Ny forsikringsformidlingslov
Ny forsikringsformidlingslov trådte i kraft den 1 januar 2022: Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) - Lovdata. Loven erstatter tidligere lov av 2005 og gjennomfører EØS-reglene i forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD), i norsk rett.
Hensikten bak IDD er et felles rammeverk for formidling og salg av forsikringer, slik at alle aktører opererer under like konkurransevilkår. På så vis er direktivet ment til å øke kundebeskyttelsen og tilliten til aktørene på forsikringsmarkedet.
Formålet med den nye forsikringsformidlingsloven er å legge til rette for at forsikringsavtaler formidles på en sikker, ordnet og effektiv måte til kundene, slik at forsikringsavtalen som inngås er i samsvar med kundenes forsikringsbehov. Loven omfatter både skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring på privatmarkedet, og gjennom kollektive ordninger.
Loven oppstiller bl.a. nærmere vilkår for adgangen til å drive forsikringsformidling og hvordan virksomheten i et forsikringsformidlingsforetak skal bedrives. Loven gjelder ikke forsikringsformidling som bedrives av et forsikringsforetak med mindre annet fremgår av lov eller forskrift.
Bestemmelsene i IDD har et videre anvendelsesområde enn de lovregler som er tatt inn i forsikringsformidlingsloven. Kundenes rettigheter med blant annet regler om opplysnings- og rådgivningsplikter ved salg av forsikringer, er foreslått videreført inn i ny forsikringsavtalelov som per dags dato er til behandling i Stortinget.
Viktige endringer
Finanstilsynets virksomhetsregister
Loven krever at alle forsikringsformidlingsforetak skal være registrert i et felles register hos Finanstilsynet. Dette medfører en viktig endring for forsikringsagenter og underagenter som tidligere kun måtte være registrert i et offentlig tilgjengelig register hos forsikringsforetakene de har avtaler med. Alle forsikringsagenter og underagenter må nå registreres hos Finanstilsynet. Det er forsikringsforetakene agentene har avtaler med som skal kontrollere at vilkårene for registrering er oppfylt og avgi en bekreftelse på dette.
Det følger av overgangsreglene at forsikringsselskapene har 6 måneder på å avvikle sine interne register fra lovens ikrafttredelse. Det kan imidlertid søkes om utsettelse av fristen.
Krav om økonomi
Det er innført krav til formidlingsforetakets økonomi, soliditet og likviditet. Selskaper organisert som AS eller ASA må på registreringstidspunktet ha fullt innbetalt aksjekapital. De generelle kravene om økonomi må være oppfylt innen ett år etter lovens ikrafttredelse.
Kompetanse og vandelskrav
Kravet om hederlig vandel og egnethet er utvidet i forsikringsformidlingsloven. Vandelskravet omfatter ansatte agenter og meglere, personer i foretaksledelsen, daglig leder, styremedlemmer og varamedlemmer.
Loven pålegger nå strengere egnehetskrav for forsikringsmeglere- og agenter, med blant annet at det pålegges 15 timer årlig etterutdanning for ansatte som distribuerer forsikring. Kvalifikasjonskravene videreføres til å også gjelde daglig leder og andre i ledelsen i forsikrings- og gjenforsikringsformidlerforetak. Etterutdanningen for år 2022 og 2023 skal være dokumentert innen den 31. desember 2023 etter forsikringsformidlingsforskriften.
Finanstilsynet kan godkjenne etterutdanning arrangert av eksempelvis Finans Norge eller annen bransjeorganisasjon/ utdanningsinstitusjon. I særlige tilfeller kan også forsikringsmeglingsforetak arrangere etterutdanning for forsikringsmeglere- og agenter, men det må godtgjøres at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å vedlikeholde kompetanseinnhentingen over tid.
Styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av forsikringsformidlingsforetaket skal ha nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til enhver tid for utøvelse av stillingen.
Nytt om aksessoriske forsikringsagenter
Aksessoriske forsikringsagenter formidler forsikring som tilleggstjeneste til sin hovedvirksomhet, vare eller tjeneste. Frem til lovendringen kunne banker, kredittforetak og verdipapirforetak opptre som aksessoriske forsikringsagenter. Disse aktørene må nå registrere seg og etterleve reglene for forsikringsagentforetak med underlagt tilsyn og årlig rapportering.
Aksessoriske forsikringsagenter er unntatt bestemmelsen om 15 timer etterutdanning. Det vil isteden være forsikringsforetaket som plikter til å påse at de aksessoriske agentene oppfyller vilkårene til registrering og mottar adekvat opplæring om forsikringene som distribueres. Det oppstilles ikke noe timekrav for etterutdanning.
Vederlag og kompensasjon
Det er innført regler om avlønningsordninger for ansatte og regler om vederlag fra eller til andre parter enn kunden. Hensikten er å hindre at eksempelvis bonus- og provisjonsordninger fører til at ansatte eller forsikringsformidlingsforetaket ikke ivaretar kundens interesser. Vederlagsreglene gjelder distribusjon av alle forsikringsprodukter og er strengere enn IDD, som bare krever slike regler ved salg av investeringsprodukter.
Interessekonflikter
Forsikringsformidlingsloven innfører regler om håndtering og styring av interessekonflikter ved distribusjon av samtlige forsikringsprodukter. Dette er en strengere tilnærming av direktivet da IDD regulerer interessekonflikter som kun gjelder distribusjon av investeringsprodukter.
Finanstilsynet vil komme med ytterligere informasjon om innfasingen av overgangsreglene innledningsvis dette året.
Ta gjerne kontakt med oss i Kogstad Lunde & Co dersom din virksomhet trenger bistand i forbindelse med innføringen av den nye forsikringsformidlingsloven.
Annika Wedde
15.02.2022