Saken gjaldt eierskifteforsikringsselskapets direktekrav mot takstmannens ansvarsforsikringsselskap. Høyesteretts dom følger opp synspunkter i Rt. 2005 s. 870 og Rt. 2008 s. 1078. Eierskifteforsikringsselskapet var dømt til å erstatte prisavslagskrav mot selger av bolig pga. setningsskader der takstmannen uaktsomt hadde oversett skadene. Også selger kunne bebreides for ikke å ha oppdaget skjevhetene i boligen. I tillegg til prisavslagskravet ble påløpte saksomkostninger i eierskiftesaken mellom kjøper og selger krevd erstattet.
Takstmannens ansvarsforsikringsselskap anførte at innhenting av takst ikke har betydning for etablering av eierskifteforsikring eller for premiefastsettelsen. Videre ble det anført at lagmannsrettens løsning fører til at takstmannen må betale for selgerens uberettigede vinning. Det ble også anført at tapsbegrensningsplikten ikke var iakttatt. At også selger hadde opptrådt uaktsomt kunne eierskifteforsikringsselskapet ha gjort gjeldende mot kjøperne i direkteoppgjøret og på den måten begrenset tapet. Erstatning for saksomkostninger i eierskiftesaken mente takstmannens ansvarsforsikringsselskap at måtte avvises under henvisning til at disse var forårsaket av eierskifteselskapets egne strategiske valg ved å bestride ansvar. Subsidiært ble også anført at erstatningen i alle fall måtte settes til null som følge av selgerens forhold samt at kravet var foreldet.
En enstemmig Høyesterett kom til at vilkårene for informasjonsansvar for takstmannen var oppfylt. Det ble vist til Rt. 2008 side 1078. Det er ikke et vilkår for ansvar at den individuelle eierskifteforsikringsavtalen er inngått etter en nærmere vurdering av taksten for den aktuelle boligen fra forsikringsselskapets side. Det avgjørende er at eierskifteforsikringen inngås i tillit til at salget vil skje på grunnlag av en aktsomt utført takst som kjøperen på forhånd blir gjort kjent med. Dette forhold reduserer generelt forsikringsselskapets risiko og har dermed betydning for premiefastsettelsen.
Det var ikke til hinder for direktekravet at eierskifteforsikringsselskapets krav mot takstmannen var fremmet som et erstatningskrav mens kjøpernes krav mot selgerne av boligen var et prisavslagskrav. Rt. 2008 side 1078 ble forstått slik at et informasjonsansvar for takstmannen i tillegg forutsetter en konkret vurdering av den endelige ansvarsplasseringen. Ansvaret overfor eierskifteforsikringsselskapet ble på den bakgrunn, som i lagmannsretten, redusert til det halve basert på at også selgerne hadde opptrådt uaktsomt. Anførsel om manglende iakttakelse av tapsbegrensningsplikt og foreldelse ble avvist. Sakskostnadene i eierskiftesaken ble erstattet i samme forhold som prisavslaget.
Du kan lese hele dommen her.
22.05.2015