HR-2015-01895
Saken gjelder spørsmålet om en hodeskade forårsaket ved lukking av bagasjeluka på en stasjonsvogn, er omfattet av bilansvaret, jf. bilansvarsloven (bal.) § 4.
A hadde sittet på med moren i hennes bil, og de hadde stoppet bilen for å ta en pause. A gikk bak bilen og tok ut sko fra bagasjerommet. Hun bøyde seg ned bak bilen for å skifte sko, mens bagasjeluka sto åpen. Etter hvert kom moren ned langs siden av bilen. Hun var ikke klar over at datteren sto bak bilen, og slo igjen bakluka med én hånd, samtidig som A reiste seg opp. Bakluka traff A i hodet, og hun ble skadet.
A krevde erstatning over bilansvarsforsikringen og forsikringsselskapet avslo kravet med henvisning til at skaden lå utenfor bilansvarets dekningsområde. Finansklagenemnda kom til at skaden var omfattet av bilansvaret. Oslo tingrett frifant forsikringsselskapet og Borgarting lagmannsrett kom til samme resultat som Finansklagenemnda. Norges Høyesterett kom enstemmig til at skaden var omfattet av bilansvaret.
Bal. § 4 første punktum slår fast at bilforsikringsselskapet er ansvarlig for tap som følge av skade som motorvogna «gjer», og problemstillingen i saken er om «gjer»-kriteriet er oppfylt.
Høyesterett tar utgangspunkt i Rt. 2012 s. 233 (tankbildommen) hvor det er gjort rede for forarbeider og rettspraksis av betydning for tolkningen. I denne dommen legger Høyesterett til grunn at «gjer» utgjør et årsakskrav samtidig som forarbeidene viser at man tok sikte på å gi bestemmelsen et vidt anvendelsesområde. Innholdet av årsakskravet er jf. Rt. 2012 s. 233 i samsvar med de generelle krav til årsakssammenheng (betingelseslæren) som angitt i Rt. 1992 s. 64 (P-pille II).
På denne bakgrunn presiserer Høyesterett (avsnitt 23) at det ikke er tilstrekkelig at skaden har tilknytning til motorvognens direkte bruk. I tillegg må den aktuelle årsaksfaktoren ha «vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den».
Høyesterett legger til grunn (avsnitt 25) at skaden skyldes et samspill mellom førers handling og bagasjelukas egenskaper, og at det ikke er tvilsomt at det generelle årsakskravet er oppfylt.
Det avgjørende er derfor om skaden har tilstrekkelig tilknytning til bruken av bilen (avsnitt 26).
Høyesterett viser til lovens forarbeider hvor det fremkommer at bilansvaret var ment å omfatte alle skader som ei motorvogn gjør, men med to unntak. Forsikringen skulle i utgangspunktet bare omfatte skader forårsaket av bilen brukt som kjøretøy. Skader som skyldes at bilen er nyttet til andre formål skulle være unntatt. Det andre unntaket gjaldt for biler som stod parkert (avsnitt 27 – 31).
Grensen for når skade voldt av parkert bil er omfattet bilansvaret er i følge Høyesterett (avsnitt 32) klargjort gjennom tankbil-dommen og det vises til avsnitt 39 i dommen hvor det blant annet uttales at eksemplene i lovens forarbeider tilsier at:
«man tok sikte på at alle skader som kan oppstå som en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål etter omstendighetene skulle omfattes, men at man på den annen side som utgangspunkt ville unnta skader ved lasting og lossing. Dette viser at ansvaret ikke er begrenset til skader hvor den særskilte risikoen som motorvognansvaret tar sikte på å dekke har realisert seg, slik Gjensidige har anført.»
Høyesterett legger til grunn at skaden er et utslag av vanlig bruk av bilen tilknyttet transportformål (avsnitt 33). Det avgjørende for Høyesterett er likheten mellom det aktuelle skadetilfelle og situasjoner hvor det utvilsomt foreligger ansvar. I avsnitt 34 vises det til at de såkalte klemskadene, hvor noen får hånd eller fot i klem når bildører åpnes eller lukkes, og skader oppstått som følge av at noen i bilen åpner en dør uten å se seg for, og døra treffer en forbipasserende fotgjenger eller syklist, er skadetyper som i følge forarbeidene skal dekkes av bilansvaret. Høyesterett kan ikke se at et er noen særlig forskjell på disse skadetypene, og den man står overfor i den aktuelle sak. Det er heller ikke noen avgjørende reelle grunner til at tilfellene skal behandles ulikt (avsnitt 35).
Høyesterett er enig i lagmannsrettens vurdering om at bruken av bilen «er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det samlet sett er naturlig å knytte ansvar til den», men Høyesterett presiser at skaden er en naturlig konsekvens av bilens direkte bruk til transportformål slik dette er omtalt i forarbeidene (avsnitt 37 og 38).
På denne bakgrunn legges det til grunn at motorvogna har gjort skaden som A ble påført.
Du kan lese hele dommen her
06.10.2015