HR-2015-1232-A
Saken gjaldt spørsmål om rekkevidden av karensklausul i barneforsikring.
I medhold av FAL § 13-5 andre ledd hadde forsikringsselskapet inntatt en klausul om at forsikringen ikke ga rett til utbetaling ved sykdom som var blitt påvist eller som hadde vist symptomer innen 3 måneder etter at fullstendig helseerklæring var mottatt av selskapet. Forsikringen ble tegnet 4.8.2006. I løpet av de første 3 månedene etter tegningen konsulterte forsikrede, som var født i 1993, lege tre ganger med symptomene hodepine, kvalme, svimmelhet, hyperventilering og lufthunger. Hun hadde også før forsikringen ble tegnet hatt tilsvarende plager. Forsikrede hadde vært en del borte fra skolen på grunn av plagene. I 2007 fikk forsikrede stilt diagnosen ME.
Forsikringsselskapet avslo utbetaling og viste til karensklausulen. Forsikrede fikk medhold i sitt krav om utbetaling i Finansklagenemnda og tingretten, men Borgarting lagmannsrett frifant selskapet.
For Høyesterett var partene enige om at symptomene var så pass vage og uklare at de ikke kunne fanges opp av helseerklæringen og at det ikke forelå noe brudd på opplysningsplikten etter § 13-1a ved inngåelsen av forsikringsavtalen. Forsikrede anførte at karensbestemmelser ikke omfattet sykdom som har vist seg før forsikringen ble tegnet og at i alle fall den karensbestemmelse som var avtalt i denne saken ikke kunne tolkes slik. Forsikringsselskapet anførte at FAL § 13-5 andre ledd og den konkrete karensbestemmelsen måtte tolkes slik at klausulen kom til anvendelse også ved sykdom som har vist seg før tegning. Det var benyttet en vanlig helseerklæring og symptomene var for vage og uklare til å bli fanget opp av spørsmålene i denne.
Høyesterett kom til at § 13-5 andre ledd og den aktuelle karensklausulen også omfattet sykdommer som hadde vist symptomer før tegning. Verken ordlyden i FAL § 13-5 annet ledd, lovens forarbeider eller formålet med karensklausuler ga grunnlag for en annen tolkning. Høyesterett kom imidlertid til at spørsmålene i helseerklæringen kunne ha vært utformet slik at de aktuelle symptomene var blitt fanget opp, selv om de den gangen ikke ble oppfattet som tegn på sykdom. Det kunne vært stilt spørsmål om forsikrede hadde vært plaget av unormal hodepine, utmattelsessymptomer, muskelsmerter mv., og om forsikrede hadde hatt uvanlig mye fravær fra skole. Slike symptomer er karakteristiske for ME og det kunne vært aktuelt å ta forbehold for ME hvis slike spørsmål hadde blitt besvart med «ja». Høyesterett kom på denne bakgrunn - under tvil - til at forsikringsselskapet måtte hefte for følgene av ME-sykdommen. Dommen er enstemmig.
Du kan lese hele dommen her.
30.06.2015