Norges Høyesterett har 05.05.2015 avsagt en prinsipielt viktig dom som gjelder rekkevidden av arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningslovens § 2-1. Dommen var enstemmig.
Hovedspørsmålet i saken var om en tidligere partner i et advokatfirma organisert som aksjeselskap, er å anse som arbeidstaker i lovens forstand. I motsetning til både ting- og lagmannsretten kom Høyesterett til at partneren må anses som arbeidstaker i relasjon til skl. § 2-1, slik at advokatfirmaet er ansvarlig for partnerens handlinger.
Høyesterett begrunner dette med at loven må tolkes i lys av de formålsbetraktninger som arbeidsgiveransvaret bygger på.
Høyesterett presiserer at arbeidsgiveransvaret bygger på en grunnleggende tanke om at arbeidsgiver bør ha ansvar for virksomhet som drives i hans interesse. Innenfor rammen av slik virksomhet forekommer fra tid til annen feil, iblant også klanderverdige rettsbrudd. Høyesterett påpeker også at det er gjennomgående vel så god grunn til å identifisere et advokatfirma med partneres skadegjørende handlinger ved utførelse av advokatoppdrag, som det er til å identifisere firmaet med ansatte advokaters tilsvarende handlinger.
Høyesterett fremhever at det ved tolkningen av skl. § 2-1 må sees hen til at bestemmelsen inngår i et sett av regler om aktiv identifikasjon som i høy grad er skapt gjennom rettspraksis, og som - med forbehold for de begrensninger som følger av positiv rett - må kunne utvikles og tilpasses blant annet i lys av samfunnsutviklingen, og ulike måter å organisere virksomhet på. Høyesterett uttaler at skadelidtes behov for vern mot skade taler med tyngde for en vid tolkning av arbeidstakerbegrepet som også omfatter partnere som utfører advokatvirksomhet.
Saken reiste videre spørsmål om arbeidsgivers saklige tilknytning til den skadegjørende handling var oppfylt.
Høyesterett fastslår at det ikke kan opprettholdes som en hovedregel at forsettlig skadeforvoldelse ligger utenfor arbeidsgiverens ansvarsområde. Etter en konkret avveining av de motstående hensyn la Høyesterett til grunn at kravet til saklig tilknytning for ansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 er oppfylt.
Da temaet i saken var begrenset til å gjelde ansvarsgrunnlaget, ble lagmannsrettens dom opphevet jf. tvl. § 30-14 annet ledd.
07.05.2015