HR-2016-1464
Høyesterett avsa 29. juni 2016 dom som gjaldt skadelidtes medvirkning etter jernbaneansvarsloven § 9, jfr. § 12 første ledd, jfr. skadeserstatningsloven § 5-1. Saken gjaldt en kvinne som ble påkjørt av trikk da hun krysset trikkelinjen mot rødt lys i fotgjengerovergang. Høyesterett kom til at erstatningen fra trikkeeierens forsikringsselskap skulle avkortes med 50 %. Det ble lagt til grunn at normen for vurdering av skadelidtes forhold er den samme etter jernbaneansvarsloven som etter bilansvarsloven. Dommen er enstemmig.
Skadelidte ble langfredag i påskeuken 2012 kl. 15.20 påkjørt av trikk ved Nationaltheatret stasjon i Oslo. Det var ikke omstridt mellom partene at skadelidte beveget seg ut i veien mens det var rødt lys for fotgjengere. Hun pådro seg i ulykken bla. brudd i bekken og kjeve samt kuttskade på haken. Partene var enige om at trikkefører ikke var å bebreide for ulykken. Forsikringsselskapet anførte for Høyesterett 75 % avkortning pga. medvirkning. I alle falle måtte avkortningen være høyere enn 50 %. Det ble anført at lovgiver ønsket en strengere norm for vurdering av skadelidtes forhold etter jernbaneansvarsloven enn etter bilansvarsloven. Forsikringsselskapet mente skadelidte måtte anses å ha opptrådt grovt uaktsomt.
Skadelidte erkjente å ha vært mer enn lite å laste, men bestred at hun hadde opptrådt grov uaktsomhet. Aktsomhetsnormen i jernbaneansvarsloven ble anført å ikke være strengere enn etter bilansvarsloven. Av prosessøkonomiske grunner ble maksimalt 50 % avkortning akseptert selv om skadelidte mente 50 % var for høyt.
Høyesterett konstaterte at det gjelder et objektiv ansvar etter jernbaneansvarsloven. Basert på gjengitte uttalelser fra forarbeidene kunne Høyesterett ikke være enig med lagmannsretten i at det etter jernbaneansvarsloven skal gjelde en strengere norm for vurdering av skadelidtes forhold enn etter bilansvarsloven. Når det gjaldt skadelidtes subjektive forhold fremhevet Høyesterett at skadelidtes opptreden ikke kunne anses som en mer «dagligdags uaktsomhet». Hun hadde en klar oppfordring til å se seg for når hun krysset gaten på rødt lys og kom til trafikkøyen der de andre fotgjengerne ventet. At det er vanlig at fotgjengere går på rødt lys ble ikke vektlagt. Bevisst uaktsomhet ble likevel ikke lagt til grunn av Høyesterett. Når jernbaneansvarsloven § 12, første ledd, i likhet med bilansvarsloven § 7, første ledd, ikke oppstiller grov uaktsomhet hos skadelidte som et kriterium fant Høyesterett ikke grunn til å ta særskilt stilling til om skadelidte hadde vært grovt uaktsom.
I den konkrete vurdering fant Høyesterett at slik saken var opplyst var det ikke grunnlag for å trekke inn omfanget av skaden som et moment som kunne redusere avkortningen. Avgjørende var skadelidtes eget forhold, men det ble samtidig vist til at skadefrekvens og skadealvor begrunner et ansvar som gir skadelidte et sterkt vern. På generelt grunnlag fastholdt Høyesterett med henvisning til Rt. 2008 s. 453 at domstolene bør utvise stor varsomhet med å foreta betydelig avkortning i erstatningsansvaret dersom skadekonsekvensene er omfattende. Anken ble dermed forkastet og avkortning på 50 % stående.
Du kan lese hele dommen her
Oslo, 11.08.2016