HR-2016-2560
Høyesterett avsa 16. desember 2016 dom i sak om en mann som ble skadet da han skled og falt ned fra taket på en konteiner lastet opp på kranbil. Spørsmålet var om skadetilfellet var omfattet av det objektive ansvaret for skade som motorvogn forårsaker etter Bilansvarsloven § 4.
Kranbilen var innleid for å frakte kontaineren til en kamerat. Den var 247 cm. høy og ble løftet opp på lasteplanet ved bruk av bilens kran og kjettinger. Kontaineren hadde stått ute en tid slik at det lå løs snø på toppen da skaden inntraff. Fallet skjedde da skadelidte befant seg på konteinertaket for å løsne kjettingene slik at kranen kunne legges ned i transportstilling før kjøring. Mannen falt ned mellom kranbilens styrhus og konteineren og videre ned på bakken. Den totale fallhøyden var ca. 360 cm. Skadelidte pådro seg tre brudd i ryggen.
Høyesterett kom i likhet med Oslo tingrett og flertallet i Finansklagenemnda til at skaden ikke var omfattet av det objektive bilansvaret etter bilansvarsloven § 4. Egenskapene ved lasten var den umiddelbare årsaksfaktoren og hendelsen lå etter Høyesteretts vurdering godt innenfor det såkalte losse- og lasteunntaket.
Høyesterett fremhevet i begrunnelsen at det ikke dreiet seg om en trafikkskade forårsaket av motorvognens egne innretninger eller dens plassering i trafikken. Det var egenskapene ved lasten som utgjorde den umiddelbare årsaksfaktor. De påførte skader skyldtes først og fremst kontainerens høyde, selv om egenskaper ved kranbilen også kunne ha hatt betydning for den skaden som oppstod. At håndtering av lasten ble utført i tilknytning til en motorvogntransport innebar etter Høyesteretts syn ikke at skaden av den grunn kunne anses som en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret. Kranbilen var ikke så vidt vesentlig i årsaksbildet at det var naturlig å knytte ansvar til den. Du kan lese hele dommen her
KLCO, 04.01.2017