HR-2016-293-A
Saken gjelder krav om yrkesskadeerstatning mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) for yrkessykdom forårsaket av langvarig eksponering for kvikksølv i arbeid som tannhelsesekretær. Problemstillingen i saken er om sykdommen var «konstatert» før yrkesskadeforsikringsloven (yforsl.) trådte i kraft i 1990 jf. yforsl. § 21, og om kravet eventuelt er foreldet jf. yforsl. § 15.
Tannhelsesekretær A fikk i 2007 konstatert hjerneskade som følge av langvarig kvikksølveksponering. A hadde en rekke ulike sykdomssymptomer og plager av både fysisk og psykisk karakter lenge før yforsl. trådte i kraft i 1990. As symptomer og plager hadde eksistert i lang tid og vedvarte uendret fra tiden før 1990. Allerede i 1984 ble A tilstått halv uførepensjon fordi symptomene og plagene ble bedømt som varige.
YFF ble frifunnet i tingretten men tapte saken i lagmannsretten. Høyesterett kom enstemmig til at skaden ikke kan anses konstatert før 1990 og at yrkesskadeforsikringsloven fikk anvendelse på skaden.
Det rettslige utgangspunkt for vurderingen presiseres av Høyesterett i avsnittene 25 - 30. Høyesterett legger til grunn at sykdom eller skade først kan anses konstatert i medhold av § 21 når det foreligger kunnskap om hva en sykdom eller skade består i - dens art og karakter. Dersom medisinsk ekspertise har stilt en uriktig diagnose, er den påførte sykdommen ennå ikke «konstatert» i lovens forstand. Det er ikke tilstrekkelig at skadelidte vet at noe er galt, og at hun eller han har visse plager og symptomer over tid.
Høyesterett legger til grunn at det i perioden før 1990 uriktig var konstatert en nevrotisk lidelse, mens det hun var rammet av - og som først ble konstatert lenge senere - er en hjerneskade som skyldes forgiftning. Førstvoterende uttaler at «Dette er etter min mening kvalitativt sett noe annet, selv om symptomene kan forveksles. En konstatering av As symptomer var da ikke tilstrekkelig til å konstatere sykdommen hun led av.» Se avsnitt 32 i dommen.
YFF anførte at sykdommens årsak ikke må være klarlagt for at sykdommen skal anses konstatert etter § 21. Høyesterett er enig i at det ikke kan kreves at den konkrete skadeårsak er klarlagt, forutsatt at sykdommens art og karakter er konstatert. Om sykdommen for eksempel skyldes gifteksponering fra den ene eller andre kilden, eller om den har funnet sted hjemme eller i arbeid, kan ikke spille noen rolle. Høyesterett mener det stiller seg annerledes der helt uriktig diagnose er blitt stilt. Da kan man ikke konkludere med at den sykdommen skadelidte reelt sett led av, er blitt konstatert.
Kravet ble heller ikke ansett foreldet, jf. yforsl. § 15. Medisinsk sakkyndige som hadde avgitt erklæringer og uttalt seg på 1990-tallet var uenige om tilstanden var forårsaket av eksponering av kvikksølv i arbeid. De toneangivende medisinske miljøene den gangen konkluderte med at A ikke hadde en kvikksølvskade. Først når nye sakkyndige erklæringer i 2007 hadde A et forsvarlig grunnlag for å gå til sak, slik at foreldelsesfristen først begynte å løpe på dette tidspunktet.
På dette grunnlag ble anken fra YFF forkastet. Du kan lese hele dommen her.