Høyesterett kom til at en stiftelse som sto for bygging av en moské falt inn under uttrykket "ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet" i skadeserstatningsloven § 4-2 første ledd bokstav b. Forsikringsselskapets regresskrav etter skadeserstatningsloven § 4-3 overfor stiftelsen var derfor i behold.
Stiftelsen Tawfiiq kulturhus ble opprettet i 2006 for å bygge, eie og drive moskè for medlemmer av det somaliske sunni-islamske trossamfunn. I 2010 kjøpte stiftelsen en tomt i Åkerbergveien 40 og inngikk samme år avtale med Tronrud Entreprenør AS om oppføring av moskè. Stiftelsen opptrådte som byggherre.
Under grunnarbeidet oppstod det setningsskader på naboeiendommene. Nemi forsikring dekket de oppståtte skader som ansvarlig tingskadeforsikrer og krevde regress fra stiftelsen. Stiftelsen avviste ansvar bla. under henvising til at skaden ikke var «voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet», jfr. skl. § 4-2, første ledd bokstav b.
Høyesterett bekrefter i dommen at utgangspunktet i norsk rett er regress og at det er avskjæring av regress som krever hjemmel. Skl. § 4-2, første ledd gir hjemmel for regressavskjæring, og spørsmålet var dermed om regelen fikk anvendelse i den foreliggende saken. Høyesterett kom til at siktemålet med stiftelsen lå fjernt fra typisk næringsvirksomhet, men at virksomheten måtte likestilles med ervervsvirksomhet, jfr. skl. § 4-2, første ledd bokstav b.
Resultatet ble begrunnet med at stiftelsens økonomiske aktivitet er betydelig og at bygningen den driver og eier brukes av et trossamfunn med bredt nedslagsfelt og mange medlemmer. Det ble også lagt vekt på at stiftelsen hadde hatt profesjonell bistand både ved byggearbeidene og i driften av stiftelsen samt mulighet for å tegne forsikring. Noe vekt ble endelig lagt på at regressadgang vil medføre at tapet blir liggende på den siden det bør – hos skadevolder.
Du kan lese hele dommen her.
KLCO, 26.03.2018