Den 24. mai vedtok Stortinget den nye hundeloven med tittelen Lov om forsvarlig hundehold. Det er i dag rundt 565 000 hunder i Norge, hvilket innebærer at loven får virkning for et stort antall mennesker og hunder. Dagens hundelov har stått uendret siden 2003, og det har oppstått behov for en oppdatering sett i lys av det økte antallet hunder og hundeeiere i samfunnet, og deres ønske om en bedret rettsstilling.
Store deler av lovens innhold forblir det samme. Mange av bestemmelsene er for øvrig gitt en ny språkdrakt, i tillegg til at det er innført noen helt nye bestemmelser.
Blant de endringene som er viet stor oppmerksomhet i media er det nye kompetansekravet i § 3a. Den nye hundeloven har nemlig et krav om at hundeholderen må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne forebygge at uheldige situasjoner oppstår. Dette innebærer blant annet at den som ønsker å eie en hund, må ha kunnskap om hold av- og trening av hund. Dette kravet er relativt og vurderes ut ifra hva slags type hund man har, den aktiviteten man utfører med hunden og det hundehold man utøver. En hundeeiers manglende kompetanse vil ikke kunne føre til sanksjoner etter loven, men vil kunne inngå i vurderinger for å underbygge vedtak for brudd på andre bestemmelser i loven.
Loven søker også i større grad enn tidligere å sikre at hundehold ikke er til skade eller ulempe for andre. Paragraf 3 konkretiserer derfor hundeeiers plikter gjennom et mer detaljert aktsomhetskrav. Som eksempel kan nevnes plikten til å føre et forsvarlig tilsyn med hunden til enhver tid, og at man ikke skal overlate hunden til noen som ikke har forutsetninger for å håndtere den.
Det har i lang tid vært rettet kritikk mot politiets utstrakte bruk av avliving som reaksjon ved uheldige hendelser. Visse enkeltsaker har fått bred dekning i media, hvilket har ledet til debatt om hundeloven går langt nok i ivaretakelsen av hunden og hundeeiers interesser når vedtak skal fattes etter loven.
For å bøte på denne kritikken, og for å styrke forutsigbarhet etter loven, har en rekke bestemmelser blitt mer detaljerte. Loven har blant annet fått en stor utvidelse av definisjoner av viktige begreper i § 2. Her nevnes for eksempel at den nye loven tydeligere definerer skillet mellom skade, betydelige skade, angrep og fare, som blant annet er av betydning ved vurderingen av om hunden må avlives. De nye definisjonene vil gjøre det lettere for den enkelte hundeeier å forutse hva som blir konsekvensen om hunden forårsaker uønskede hendelser. I tillegg vil det være enklere for hundeeiere å forstå hva politiet har vektlagt i sine vurderinger når vedtak fattes etter loven.
Lovgiver har videre søkt å styrke hundeeieres rettsstilling gjennom en tydeliggjøring av hvilke momenter politiet plikter å ta i betraktning ved vurderingen av avliving eller omplassering etter §§ 18 og 18a. For å unngå at det blir satt i verk tiltak etter loven som oppfattes som for sterke reaksjoner på mindre alvorlige overtredelser er det i tillegg vedtatt en ny § 24a. Bestemmelsen åpner for at hundeeier kan få et overtredelsesgebyr for mindre brudd på loven, som for eksempel brudd på reglene om båndtvang.
Det er politiet som vurderer og har den endelige beslutningsmyndighet til å fatte vedtak om avliving. Loven er kritisert for at denne skjønnsvurderingen ligger hos politiet alene. Mange ønsket derfor at den nye hundeloven skulle stille krav om at hunden ble vurdert av en sakkyndig, for eksempel en veterinær, før det kunne fattes vedtak om avlivning. Kritikken er bare delvis imøtegått av lovgiver. Endelig vedtakskompetanse ligger fortsatt til politiet uten krav om sakkyndig vurdering, men med et bredere krav til politiets vurdering i forkant av vedtaket.
Til tross for at den nye hundeloven ikke imøtegår alle interessenters ønsker, kan mye tyde på at både hund og eier har fått en bedret rettsstilling ved endringsloven. Loven har fått en del omtale i media, som viser en jevnt over positiv innstilling til den nye og forbedrede hundeloven.
Vi i Kogstad Lunde & Co bistår i alle typer saker innenfor erstatning- og forsikringsrett. Har du spørsmål knyttet til hundeloven eller øvrige problemstillinger innenfor våre fagfelter generelt, hører vi gjerne fra deg! Kontakt oss på tlf 23 35 88 10 eller advokat@klco.no.
Fanny Lunde – 15.06.2022