Økning av erstatningsnivået for varige personskader i Storbritannia med virkning fra 20. mars 2017 – endring av kapitaliseringsrenten
Erstatningsnivået for personskader i Storbritannia er det høyeste i Europa, og i mange tilfeller overstiger erstatningen for personskade det nivået som vi er kjent med fra USA.
Utgangspunktet for beregningen av erstatning for fremtidig inntektstap er det samme som i Norge – det skal ytes full erstatning for forventet tap av inntekt frem til forventet pensjonsalder. Det samme gjelder prinsipielt også for utmålingen av fremtidige behandlings- og pleieutgifter, selv om det i England er tradisjon for å løse disse postene ut fra en mer helhetlig tilnærming.
Som i Norge benyttes det en kapitaliseringsrente når engangserstatningen for fremtidstapet skal beregnes. Mens det i Norge er Høyesterett som har fastsatt kapitaliseringsrenten (som nå er på 4 %, jf. Rt-2014-1203), er det i Storbritannia den britiske finansministeren som ”egenhendig” fastsetter rentesatsen. De siste 16 årene har renten vært 2,5 % (jo lavere rente, jo høyere blir den kapitaliserte og neddiskonterte engangserstatningen).
Mandag den 27. februar 2017 annonserte den britiske finansministeren – tilsynelatende uten forutgående varsel – at kapitaliseringrenten settes ned til minus 0,75% med virkning fra den 20. mars 2017. Bakgrunnen for nedsettelsen er at det nå rent faktisk er en negativ rente på investeringene i en ledende britisk obligasjonsindeks som finansdepartementet bruker ved vurderingen av kapitaliseringsrenten.
Den aktuelle nedsettelsen har store konsekvenser for både større og mindre erstatninger for varig tap av ervervsevne (og andre løpende tap). Dersom man tar utgangspunkt i et barn som har tapt hele sin inntektsevne, og som tidligere ville fått en erstatning i størrelsesorden GBP 12 millioner, tilsvarende ca. NOK 124,7 millioner (ja, det er riktig lest), vil bruken av kapitaliseringsrenten på minus 0,75% utløse en erstatning på GBP 17,820 millioner, altså tilsvarende ca. NOK 185,150 millioner (ja, du leser fremdeles riktig). Det er altså tale om en økning i samlet erstatning i størrelsesorden omkring 30%.
Fordi erstatningen vil variere med tapsperioder og totalerstatningens sammensetning, vil man i enkeltsaker kunne se at endringen i kapitaliseringsrente medfører enda større økninger i erstatningsnivået – opp til 55-60 %.
Endringen har medført betydelige reaksjoner fra den britiske forsikringsbransjen, som har estimert at endringen vil medføre en årlig økning i forsikringsutbetalingene i størrelsesorden GBP 140 – 175 millioner (tilsvarende NOK 1,5 til 1,82 milliarder).
I tillegg kommer økningen i utbetalingene fra det britiske helsevesenet (NHS) – som er selvassurandører (tilsvarende NPE i Norge). NHS har estimert at endringen vil kunne medføre en økning av erstatningene for behandlingsfeil / pasientskader med opp til GBP 1 milliard (tilsvarende NOK 10,4 milliarder) per år.
Den betydelige økningen av erstatningsnivået i Storbritannia vil også kunne få direkte betydning for norske forsikringsselskaper: Alvorlige trafikkulykker som involverer britiske statsborgere med høy inntekt vil kunne medføre dramatisk høye utbetalinger. Vi presiserer at risikoen gjelder både for skader som oppstår i Storbritannia, samt for skader som oppstår utenfor Storbritannia (herunder for eksempel ved trafikkulykker i Norge) – som følge av de særlige vernetings- og lovvalgsreglene som britisk rettspraksis har utviklet, og som anvendes ved erstatningsutmålingen i slike saker.
Norske forsikringsselskaper som underwriter risiko i Storbritannia må umiddelbart hensynta endringen av kapitaliseringsrente i sine vurderinger.
Du kan lese mer om endringen av kapitaliseringsrenten og de dramatiske konsekvensene av denne i artikkelen fra Kennedys hjemmeside.
Du kan lese mer om den britiske forsikringsbransjens reaksjoner samt om endringens betydning for forsikringsbransjen (herunder den direkte påvirkningen endringen har hatt for forsikringsselskapenes aksjekurs) i denne artikkelen.
KLCO, 2. mars 2017