Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trådte i kraft 1. januar 2016. Den nye loven gjør sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedsområdet mer oversiktlig og brukervennlig.
Finansforetaksloven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven. Loven inneholder bl.a. regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Noen materielle regler er nye eller endret, herunder blant annet: (utdrag fra Inst. 165 l 2014-2015)
Begrepet «finansforetak» benyttes som samlebegrep for de ulike typer foretak som er omfattet avlovens virkeområde, dvs. bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak samt betalingsforetak og e-pengeforetak. Begrepet er nytt og erstatter begrepet «finansinstitusjon» i gjeldende rett. Kretsen av foretak som omfattes av begrepet er noe utvidet.
Nye solvenskrav
Lovendringen stiller blant annet krav til nye kapitalkrav for forsikringsforetak. Kravene skal gjennomføre EØS-reglene jf. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet (Solvens II-direktivet). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, jf. Stortingets vedtak 1. mars 2012, jf. Innst. 192 S (2011–2012) og Prop. 54 S (2011–2012). I Solvens II-direktivet innføres et nytt regelverk for minstekrav til kapital i forsikringsforetak. Reglene er inntatt i lovens kapittel 10 og 14. Det innføres også et nytt regelverk for verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsforetak. Formålet med det nye regelverket er at europeiske forsikrings- og gjenforsikringsforetak skal underlegges kapitalkrav som bedre reflekterer risikoen i foretakene enn det som følger av dagens regler (Solvens I-regelverket).
Nye regler om utveksling av kundeinformasjon og krav til kundebehandling m.m.
Det innføres også nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak, samt bestemmelser om krav til kundebehandling. Adgangen til utveksling av kundeopplysninger mellom finansforetak når formålet er å avdekke kriminalitet, som for eksempel hvitvasking er regulert i § 16-2 (3) bokstav a. I § 16-3 (2) har lovgiver kodifisert bransjepraksis om dekning av finansforetakets egne og forbrukers nødvendige sakskostnader for første instans og i høyere instanser når foretaket er ankende part.
Krav til holdingselskap, bruk av foretaksnavn og utkontraktering av virksomhet
Det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om at et blandet finanskonsern skal ha et rent holdingselskap som morselskap (holding-modellen) blir lovfestet. Det er lovfestet at finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til og hva slags virksomhet foretaket driver.
Etter gjeldende praksis kan finansforetak som utgangspunkt utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt ikke kunne utkontrakteres. Det er nå innført lovbestemmelse om grensene for finansforetaks utkontraktering av virksomhet i lovens § 13-4.
Sammensetning av styret
Kravet til antall styremedlemmer i forsikringsselskaper økes fra tre til fem. Kravene til medlemmer av begge kjønn i styret i allmennaksjeloven gjelder nå tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som AS eller ASA, for eksempel gjensidige forsikringsselskaper.
Du kan lese hele lovteksten her