Forsikringsdistribusjonsdirektivet IDD (Dir. 2016/92/EF) trådte i kraft 23. februar 2016 og gjelder i EU fra 1. oktober 2018. I oktober 2018 vedtok EØS-komiteen å ta direktivet inn i EØS-avtalen, likevel slik at både Island, Liechtenstein og Norge har tatt forbehold om samtykke fra sine parlamenter. Finanstilsynet vet ennå ikke når IDD-bestemmelsene trer i kraft i Norge.
IDD erstatter gjeldende forsikringsformidlingsdirektiv (direktiv 2002/92/EF, forkortet "IMD"), men viderefører IMD på flere sentrale punkter, blant annet reglene for registrering av forsikringsformidlere. Formålet med IDD er å innføre like rammer for formidling og salg av forsikringer uavhengig av salgskanal, og dermed sikre forbrukere samme beskyttelsesnivå uavhengig av distribusjonskanal. Direktivet er derfor utvidet til også å omfatte forsikringsforetakenes eget salg av forsikringer, og det er gitt mer utfyllende regler om selve distribusjonen av forsikringer.
Finanstilsynet har foreslått en ny lov om forsikringsformidling som erstatter gjeldende forsikringsformidlingslov. Forslaget viderefører hovedtrekkene i gjeldende lov med tillegg av de nye reglene som følger av IDD samt enkelte andre endringer. Lovforslaget har vært på høring men loven er ennå ikke fremlagt for eller vedtatt av Stortinget.
Kort oppsummert omfatter forslaget til ny lov om forsikringsformidling blant annet følgende:
• Alle som selger forsikring omfattes, inkludert forsikringsselskapene
• Definisjonen av forsikringsformidling utvides til å omfatte mellommannsvirksomhet og nettportaler/medier som direkte eller indirekte selger forsikringer
• Definisjonen av aksessoriske agenter snevres inn
• Registreringssystemet endres. Alle forsikringsformidlingsforetak skal registreres hos Finanstilsynet. Forsikringsforetakenes agentregister skal avvikles
• Nye kompetansekrav for alle forsikringsformidlere
• Lovfestet krav til god forretningsskikk
• Lovfestet krav til forsvarlig organisering
• Krav til interne systemer for produktkontroll
Krav som stilles til forsikringsforetakene i IDD, er foreslått gjennomført i finansforetaksloven med forskrifter, for å unngå at virksomhetsregler som gjelder for forsikringsforetakene, spres på flere lover. Tilsvarende er det foreslått nye regler om informasjonsplikt om forsikringsavtaler gjennomføres i forsikringsavtaleloven med forskrifter. I tillegg til de endringer som er nødvendige for å gjennomføre IDD i norsk rett, er det forslått en omstrukturering av forsikringsavtaleloven og innføring av regler om erstatning, bevisbyrde og såkalt digitalt førstevalg. Lovforslaget har vært på høring men loven er ennå ikke fremlagt for eller vedtatt av Stortinget.
Kort oppsummert omfatter forslaget til endringer i forsikringsavtaleloven blant annet følgende:
• Ny struktur og inndeling av loven
• Loven får anvendelse på forsikringsformidling
• Innføring av standardisert informasjonsdokument for skadeforsikring (IPID) og for investeringsbaserte forsikringsprodukter (PRIIPs)
• Krav til informasjon om distribusjonen – til dels nye og mer omfattende krav oppstilt i forsikringsformidlingsforskriften
• Krav om at markedsføringsmateriell skal merkes
• Strengere krav om informasjon til kunden ved salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter
• Sammensatte avtaler (produktpakker) - Det foreslås å innta et generelt forbud mot produktpakker ved aksessorisk forsikringsformidling
• Ny regel vedr. kommunikasjon og elektroniske meldinger
• Nye regler om objektivt ansvar for brudd på plikter
• Regler om bevisbyrde – selskapet har bevisbyrden for oppfyllelse av forpliktelser etter loven
KLCO, 22. desember 2018