I HR-2021-1338-A stadfester Høyesterett en dom fra Borgarting lagmannsrett om avslag under lisensforsikring. Flygeren hadde mistet sin helseattest pga. gallesteinsanfall, men ville trolig få attesten tilbake om han lot seg operere. Både i Finansklagenemnda og i Oslo tingrett hadde flygeren fått medhold i at han ikke pliktet å la seg operere. Det knyttet seg derfor stor spenning til utfallet i Høyesterett.
Forsikringsavtaleloven § 13-12 åpner for at selskapet kan gi forsikrede pålegg om tiltak som åpenbart vil begrense omfanget av selskapets ansvar. Høyesterett la til grunn at det gjelder et strengt beviskrav, men kom i likhet med lagmannsretten til at beviskravet var oppfylt i den aktuelle saken. Allment akseptert medisinsk viten ble lagt til grunn. Sjansen for vellykket operasjon var høy og risikoen ved inngrepet beskjeden. Det var heller ikke urimelig å pålegge flygeren en plikt til å la seg operere. Da piloten ikke ville la seg operere, ble resultatet at forsikringen falt helt bort.
Erstatningsrettens alminnelige utgangspunkt om at skadelidte har tapsbegrensningsplikt kan i enkelte saker medføre tvil og uenighet. Når det gjelder medisinsk behandling har selskapene tradisjonelt vært varsomme med å kreve omfattende inngrep med usikkert resultat som betingelse for utbetaling av erstatning. Ved kurant behandling med lav risiko vil imidlertid tapsbegrensningsplikten innebære at skadelidte må akseptere behandlingen for å ha krav på erstatning. At skadelidte prinsipielt juridisk plikter å innrette seg slik at skadevolders tap begrenses er anerkjent. Spørsmålet vil være omfanget av skadelidtes plikt i den enkelte sak til å begrense skadevolders tap. Tapsbegrensningsplikten inngår i vurderingen av hvilke deler av det økonomiske tapet skadevolder eller forsikringsselskapet blir ansvarlig for. Herunder sett hen til skadelidtes plikt til innretning etter skade og eventuelt å måtte tåle avkortning som følge av medvirkning.
Dommen vil være retningsgivende for andre forsikringssaker der mulig gevinst ved tiltak som selskapet krever er stor og risiko for alvorlige bivirkninger liten. Det må dessuten antas at avgjørelsen vil få generell betydning i personskaderetten. I avsnitt 39 i dommen går det frem at selv om det i ulykkes- og sykeforsikring ikke gjelder noen alminnelig tapsbegrensningsplikt, er § 13-12 så skjønnsmessig formulert at det likevel er grunn til å trekke veksler på de grenser som er trukket i erstatningsretten. Medisinsk behandling som vil løse et helseproblem kan etter dommen ikke avvises med henvisning til at skadelidte ikke ønsker operasjon.
Vurderingstemaet var bla. om det etter § 13-12 var «åpenbart» at flygeren ville få lisensen tilbake dersom han etterkom pålegget om å la seg operere. En slik høy terskel er ikke lovfestet i vanlig erstatningsrett. Spørsmålet vil da være hva som kan kreves i den enkelte erstatningssak. At dagens kikkhullskirurgi er blitt svært trygg og gir rask bedring, vil for de operasjoner uttalelsen gjelder være relevant også i erstatningsretten. Når åpenbart kriteriet etter § 13-12 er oppfylt ved rutineoperasjoner med over 85 % utsikter til bedring (avsnitt 55), må det også i erstatningsretten i alle fall kunne kreves at skadelidte underkaster seg operasjon i slike tilfeller.
Også Høyesteretts vurderinger av «urimelig inngrep» etter § 13-12 vil ha paralleller til vurderinger som må gjøres i vanlig personskadeserstatningsrett. Særlig må dette gjelde siden Høyesterett i dommen viser til rettspraksis fra vanlig personskadeerstatningsrett (avsnitt 60 – 62). Verken generell motvilje mot fjerning av organer, frykt for narkose og alvorlige komplikasjoner eller at eksisterende plager er til å leve med innebar at operasjonen kunne anses som et «urimelig inngrep». Høyesteretts konkrete vurderinger viser etter vårt syn at operasjonsplikten ikke bare omfatter bagatellmessige inngrep.
Advokatfirma Kogstad Lunde & Co har til enhver tid løpende saker under lisensforsikring eller vanlig erstatningsrett i porteføljen der skadelidtes tapsbegrensnings- og innretningsplikt er tema. Ikke nøl med å ta kontakt med oss når slike problemstillinger oppstår. Vi hjelper dere videre, uansett om dere bare trenger litt uformell sparring eller mer omfattende bistand til saksbehandling, rådgivning eller representasjon i rettssaker.
Advokat (H) Jan Aubert
12.10.2021