Ved utmåling av erstatning for personskade har det vært diskutert hvor langt skadelidtes tapsbegrensningsplikt når det gjelder medisinsk behandling går. Ved kurant behandling med lav risiko vil tapsbegrensningsplikten medføre at følger av skaden som ville vært unngått ved aktuell medisinske behandling ikke erstattes hvis skadelidte avviser behandlingen.
I en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett, LB-2019-102131, kom spørsmålet opp i forbindelse med en sak som gjaldt forsikring ved tap av helseattest for pilot. Piloten hadde mistet helseattesten som følge av gallesteinsanfall. Anfallene ville opphøre dersom galleblæren ble operert bort, men piloten ønsket ikke operasjon som følge av frykt for narkose og komplikasjoner. Selskapets rådgivende lege skrev i erklæring at dagens kikkhullskirurgi er blitt svært trygg og at piloten etter et slikt inngrep kunne få sin medisinske klarering ganske raskt. Selskapet avslo derfor pilotens krav. Piloten vant frem med sitt krav i Finansklagenemnda og i Oslo tingrett. Selskapet anket imidlertid til lagmannsretten og fikk rettens medhold i at selskapet hadde rett til å pålegge piloten å gjennomføre operasjonen og at piloten, ved ikke å la seg operere, ikke hadde krav på resterende del av erstatningen.
Det rettslige utgangspunktet ble tatt i forsikringsavtaleloven § 13-12 og retten viste til sakkyndig erklæring der det ble slått fast at aktuelle operasjon var standardisert og rutinemessig. Sannsynligheten for vellykket operasjon er høy og risikoen for alvorlige komplikasjoner lav ved det aktuelle inngrepet. Videre kom lagmannsretten til at det var høy grad av sannsynlighet for at piloten ville få tilbake helseattesten og kunne gjenoppta sitt arbeid som flyger dersom han gjennomfører gallestenoperasjonen.
Basert på de medisinske opplysningene kom retten til at operasjon åpenbart ville redusere selskapets ansvar slik fal. § 13-12 forutsetter. De rettslige utgangspunktene for vurdering av om det ville være et urimelig inngrep i friheten til å råde over egen person ble nøye gjennomgått. Grensen kunne ikke settes ved bagatellmessige inngrep. Lagmannsretten fremholdt også at siden det var snakk om en høy forsikringssum ville det lettere konstateres operasjonsplikt enn i saker der forsikringssummen var lavere. Selskapets ansvar falt etter dette helt bort. I samsvar med bransjenorm måtte likevel forsikringsselskapet erstatte pilotens saksomkostninger.
Dommen er av betydelig interesse på et område der det sjelden kommer avgjørelser og det skal bli spennende å følge med på om den ankes og eventuelt slipper inn for behandling i Høyesterett.
Jan Aubert, advokat
16.10.2020