Da det brøt ut kusma i kommunen, tok en kvinne – etter anbefaling fra kommuneoverlegen – en oppfriskningsdose av kombinert MMR- og DTP-vaksine i oktober 2015. I desember samme år fikk hun sterk hodepine og nummenhetsfølelser i kroppen. Våren 2016 ble hun diagnostisert med multippel sklerose (MS). Krav om erstatning ble avvist av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda, som la til grunn at vanlig beviskrav gjaldt, og at det ikke var årsakssammenheng mellom vaksine og sykdom.
Saken ble brakt inn for domstolene. Både tingretten og lagmannsretten kom til at vaksinen var omfattet av reglene om lavere beviskrav for årsakssammenheng etter pasientskadeloven § 3 annet ledd. Flertallet i Høyesterett (3 dommere) var imidlertid ikke enig i dette.
Etter smittevernloven § 3-8 skal staten fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer, og kommunene er forpliktet til å gjennomføre dette programmet. I denne saken var det imidlertid ikke snakk om vaksinasjon etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Spørsmålet ble derfor i hvilken grad også andre vaksinasjoner kunne omfattes av det lempeligere beviskravet.
Flertallet i Høyesterett viste til at vaksinen i denne saken ikke var en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Ordlyden i loven talte derfor mot at det lempeligere beviskravet skulle anvendes. Det ble også vist til at vaksinene som er omtalt i vaksinasjonsveilederen fra FHI var etter forarbeidene, ikke ment å være omfattet i sin helhet. I tillegg ble det pekt på at omfanget av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet bygger på helsefaglige og politiske vurderinger som domstolene ikke kan overprøve.
Flertallet mente riktignok at den særlige bevisregelen ikke bare gjelder vaksinasjonsprogrammet etter smittevernloven § 3-8, slik staten hadde anført. I denne saken var imidlertid anbefalingen forankret i smittevernloven §§ 7-1 og 7-2, og bevisregelen fikk derfor ikke anvendelse.
Mindretallet (2 dommere) la vekt på at vaksinen ble tatt etter en konkret anbefaling. Formålet om å motivere den enkelte borger til å vaksinere seg – talte derfor for at også dette tilfellet burde omfattes. Det ble også vist til at den aktuelle vaksinen inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn, og at likhetshensyn derfor tilsa at bevisregelen burde gjelde.
I samsvar med flertallets syn ble staten ved Pasientskadenemnda frifunnet. Dommen avklarer dermed rekkevidden av den særlige bevisregelen i pasientskadeloven § 3 annet ledd, og presiserer at den ikke automatisk gjelder ved vaksinasjon utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet – selv om vaksinen er anbefalt av helsemyndighetene.
Advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co er spesialisert innen erstatnings- og forsikringsrett, og har omfattende dybdekompetanse innen alle erstatnings- og forsikringsjuridiske bransjer. Ta gjerne kontakt med oss for bistand innen våre juridiske spesialfelter.
Jan Aubert
Advokat (H) / Partner
25. juni 2025