Oslo tingrett besvarte dette bekreftende i en dom av 11.10.2019, hvor skadelidte ble tilkjent erstatning i en sak hvor partene allerede var enige om oppgjøret.
Skadelidte fikk i 2011 påvist allergisk kontakteksem etter arbeid som frisør. NAV godkjente dette som yrkessykdom og utbetalte menerstatning basert på 25 % varig medisinsk invaliditet. Skadelidtes arbeidsgiver hadde byttet yrkesskadeforsikringsselskap flere ganger, og det ble et spørsmål om hvilken forsikringsgiver som var ansvarlig. Saken ble tatt til behandling hos Yrkesskadeforsikringsforeningen, som i september 2017 avgjorde at det danske forsikringsselskapet B var ansvarlig for å behandle kravet og utbetale eventuell erstatning.
I henhold til avtale mellom forsikringsgiver B og sitt norske datterselskap A, behandlet A samtlige krav fra norske skadelidte. Ved utbetalinger over kr 250 000 måtte A sende utbetalingsanmodning til B, hvor sistnevnte foretok utbetaling dersom man fant erstatningsvilkårene oppfylt.
Skadelidte fremmet i slutten av september 2017 yrkessykdomskrav mot A, som først i begynnelsen av februar 2018 responderte med et erstatningstilbud på i underkant av kr 600 000. Dette ble akseptert av skadelidte to uker senere og med beskjed om at beløpet skulle overføres til advokatens klientkonto. Etter gjentatte purringer fra advokaten i mars og begynnelsen av april 2018 ble utbetalingsanmodning sendt fra A til B den 09.04.2018. A hadde den 05.03.2018 blitt informert om at B var under styrt avvikling, men at det var «business as usual». B ble tatt under konkursbehandling den 08.05.2018.
Skadelidte var ikke dekket under norsk garantiordning, og det var uklart om hun ville få utbetalt dividende fra konkursboet. Det ble tatt ut søksmål mot A.
Retten tok utgangspunkt i skl. § 2-1 og uttalte at et selskap generelt har en plikt til å behandle et yrkesskadekrav uten unødvendig opphold. Samtidig er ikke dårlig service i seg selv erstatningsutløsende. Fordi skadepotensialet ved sen saksbehandling i utgangspunktet ikke kan anses å være stort, skal det en del til før dette utløser ansvar.
I den konkrete vurderingen fant likevel retten at den trege saksbehandlingen i stor grad avvek fra det som med rimelighet kunne forventes av et selskap som har som formål å saksbehandle yrkesskadekrav. Restanse, sykmelding på saksbehandler, ferie og seminarer kunne ikke begrunne at det tok nesten to måneder å sende utbetalingsanmodningen. Etter rettens syn var det liten grunn til at det skulle ta mer enn én uke å sende en slik anmodning. Avgjørende for retten når den konkluderte med uaktsomhet hos A var kombinasjonen av den samlede saksbehandlingstiden, at lite arbeid gjensto samt den forventning om profesjonalitet som man måtte kunne forvente hos et skadeoppgjørsselskap.
Hva gjaldt kravet til årsakssammenheng, tok retten utgangspunkt i betingelseslæren og at skadelidte hadde bevisbyrden for at en utbetalingsanmodning fra A til B innen en uke faktisk ville medført dekning. Det var i utgangspunktet ikke ført tilstrekkelig bevis for dette. Retten fant imidlertid grunnlag for å snu bevisbyrden. Det ble vist til flere høyesterettsdommer som retten mente hadde overføringsverdi og lå nært opp til dette typetilfellet. Retten la avgjørende vekt på skjevheten i styrkeforholdet mellom partene, og at A var nærmest til å kunne fremlegge dokumentasjon som ville sannsynliggjøre at utbetaling uansett ikke ville ha skjedd selv om anmodningen hadde blitt sendt raskt. A hadde ikke oppfylt denne bevisbyrden. Endelig fant retten det klart at den uaktsomme saksbehandlingen var så vidt vesentlig i årsaksbildet at det var rimelig å knytte ansvar til den.
Dommen ble anket av A, men det ble inngått rettsforlik i lagmannsretten.
Rettskildeverdien av en ikke rettskraftig tingrettsdom er begrenset, og dommen er konkret begrunnet i et faktum som neppe foreligger ofte. Imidlertid bør dommen tjene som en bevisstgjøring på at manglende fremdrift i saksbehandlingen i strid med hva man kan forvente av en profesjonell aktør, kan være erstatningsbetingende.
Har du spørsmål om ansvaret for uaktsom saksbehandling, kan du selvsagt kontakte meg på tlf. 906 74 702.
Tor Morten Austerheim, advokat
15.06.2020