Hvert år rammes mange mennesker av å bli utsatt for identitetstyveri (ID-tyveri). I de to siste årene skal ca. 100.000 være utsatt for ID-tyveri ifølge Skatteetaten og NorSIS (Norsk senter for informasjonssikkerhet).
Å være utsatt for ID-tyveri vil i hovedsak si at noen uberettiget stjeler ditt identitetsbevis, opptrer med din identitet eller med en identitet som lett kan forveksles med deg, i den hensikt å skaffe seg tilgang til verdier eller økonomisk vinning. Men det kan også være at noen ved å ta i bruk din identitet forsøker å pådra deg eller noen andre et tap eller ulempe, for eksempel ved å skade ditt navn eller rykte.
Ikke bare er det ubehagelig å få vite at noen har utgitt seg for å være deg, det kan også medføre en rekke uheldige konsekvenser og i mange tilfeller kunne få alvorlige følger.
Et ID-tyveri trenger ikke knytte seg til enkeltpersoner, det kan vel så godt skje mot selskaper. For eksempel ved at noen utgir seg for å være et bestemt selskap og derigjennom skaffer seg tilgang til varer eller tjenester på selskapet navn og regning.
ID-tyveri er straffbart etter straffeloven § 202 og kan i de mest alvorlige tilfellene gi inntil 2 år fengsel.
Mistenker du at du kan være utsatt for et ID-tyveri er det viktig at du tidligst mulig gjør tiltak for å stoppe forholdet fra å fortsette. Det betyr at du må sperre eventuelle bankkort, ta kontakt med selger/tjenesteutøver og varsle om situasjonen og ikke minst ta kontakt med politiet for å anmelde dette.
Må du betale for varer eller tjenester bestilt av andre i ditt navn?
Etter norsk rett er det den som retter et krav som må dokumentere at det foreligger en gyldig inngått avtale. Det gjelder uavhengig av om kravet rettes mot en næringsdrivende, forbruker, organisasjoner eller offentlig myndighet. Dersom du kan påvise forhold overfor kravstiller som sannsynliggjør at kravet mot deg er kommet i stand som følge at et ID-tyveri, så kan ikke kravet inndrives mot deg. Det som vil være utfordringen er å fremskaffe disse bevisene. En politianmeldelse vil være et første steg for å sannsynliggjøre at avtalen er kommet i stand med noen andre enn deg eller ditt selskap.
Videre bør det kreves fremlagt av kravstiller signerte dokumenter, mottakskvitteringer, leveringsadresser etc. dersom kravstiller ikke allerede gjennom bekreftelsen fra politiet aksepterer at avtalen mest sannsynlig er inngått med en bedrager. Slike dokumenter kan være med på å belyse at varene eller tjenestene ikke var bestilt av deg.
Merk at forsøk på å inndrive et krav som er bestridt kan være i strid med markedsføringsloven og inkassoloven. Dersom du opplever en fortsatt pågang til tross for dine innvendinger til kravet kan du vurdere å søke rettshjelp. Som privatperson (forbruker) kan du klage forholdet inn for Forbrukertilsynet eller Inkassoklagenemnda.
Urettmessige låneopptak eller bankuttak
Hva med penger som noen har tatt ut fra min konto, lån som er tatt opp i mitt navn eller lignende – er dette tap som jeg må bære?
Ja, etter dagens regler kan det være en risiko for det. Dersom situasjonen skulle være at noen har fått tak i dine bankopplysninger og har klart å ta ut penger, tatt opp lån i ditt navn eller lignende, så vil du risikere å bære tapet.
Ansvaret vil du måtte bære dersom du kan bebreides for pengeuttaket ved at du i det minste har vært uaktsom med oppbevaring av din BankID, bankkort eller lignende. Det vises her til finansavtaleloven § 34 som slår fast at du skal ta «alle rimelige forholdsregler» for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til et betalingsinstrument. Det vil være finansinstitusjonen som må føre bevis for din uaktsomhet.
Dersom du ikke har opptrådt uaktsomt, er det banken din som må ta ansvaret. Banken er ansvarlig for uautorisert betalingstransaksjon etter finansavtaleloven § 35. Du vil da kunne kreve tilbakebetalt av banken med hjemmel i finansavtaleloven §37.
I en Høyesteretts dom av 22.10.2020 (Hr-2020-2021-a) redegjør Høyesterett for aktsomhetsnormen etter dagens rett.
I nevnte sak for Høyesterett hadde et ektepar fått utbetalt et forbrukslån ved misbruk av en annen manns BankID. Mannen ble frifunnet for bankens krav om erstatning av det utbetalte beløp. Ekteparet hadde fått tilgang til mannens kodebrikke og personlige passord. Mens mannen kunne bebreides for den konkrete oppbevaringen av kodebrikken, kunne han ikke bebreides for at passordet var kommet til ekteparets kunnskap. Banken klarte ikke å sannsynliggjøre at mannen hadde opptrådt uaktsomt med tanke på passordet.
Høyesterett la betydelig vekt på at avtalen var kommet i stand utelukkende ved bruk av BankID, hvilket innebar en betydelig risiko. Når banken hadde lagt til rette for en slik risikofylt utlånspraksis, kunne det ikke være utslagsgivende at mannen kunne bebreides for måten kodebrikken hadde blitt oppbevart på.
Det kan også være verdt å merke seg at Høyesterett i dommen uttaler at: « der en privatperson etter alminnelige erstatningsregler blir erstatningsansvarlig overfor en finansinstitusjon for et stort økonomisk tap som er oppstått som følge av misbruk av BankID, vil det, avhengig av de nærmere omstendighetene, kunne være grunnlag for å sette erstatningsbeløpet vesentlig ned etter lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2»
Høyesterett går i dommen også igjennom lovforarbeider i forslaget til ny finansavtalelov. Det er verdt å merke seg at det i forslaget til ny lov er det et ønske om å begrense brukerens ansvar for misbruk av betalingsinstrument sammenlignet med dagens regler. Men enn så lenge, må dere «ta alle rimelige forholdsregler» for å unngå å bli ansvarlig for tap etter ID-tyveri.
Dersom du har du vært utsatt for ID-tyveri og er usikker på hvordan du skal gå frem, kan advokatfirma Kogstad Lunde & Co bistå deg med å håndtere situasjonen. Kontakt oss på tlf. 23 35 88 10 eller e-post advokat@klco.no.
Stian Thommesen, advokat
15.12.2020